Etter å ha funnet en god del sopp i fjor høst var jeg kjempeklar for at soppsesongen endelig skulle begynne igjen. Første turen var i Juni, etter det har det gått slag i slag. På hytta til JW fant vi fåresopp, kantarell og steinsopp i fjor, og passet på å dra tilbake dit på ca samme tidspunkt i år også. Dessverre har det vært storm i vår, og vinden har lagt ned en god del trær, som nå har blitt ryddet vekk. Dermed er alle de gode soppstedene nedkjørt av anleggsmaskiner. Kantarell finner jeg andre steder, til dels steinsopp og, men det var surt å miste fåresoppen, for den finnes ikke på Vestlandet der vi bor. 

Ellers har jeg funnet flere steder med sopper der veldig få andre plukker, og dermed er det omtrent et sikkert soppsted. Hordnesskogen er blant de stedene, og etter at lillesøster Benedicte var på besøk har jeg fått flere nye arter inn på sikkerlista mi. Hun plukker andre sopper enn det jeg gjør, så nå var det på tide å dele soppkunnskapene våre. Hordnesskogen har vist seg å inneholde en god del flere arter enn bare traktkantarell, og jeg har funnet steinsopp, piggsopp, kantarell, rødnende fluesopp, matblekksopp, diverse kremler og selvfølgelig skrubb. Rødnende fluesopp var ny å plukke for oss begge, og det gjør litt vondt innvendig å spise en fluesopp, men på pizza funket det. Ikke så god på smak at det er en jeg kommer til å fortsette med, men det er kult å ha prøvd, pluss at da ligger den på den sikre sopplista mi. 

I skrivende stund står det omtrent 10 glass med tørket sopp på benken, med 7 forskjellige arter. Fryseren er også godt pakket med sopp og bær, og kjøleskapet begynner å få litt glass med syltet sopp i seg, så det skal ikke være mangler på sopp fremover. 

Traktkantarell og gul trompetsopp har sesong ut desember, så det plukkes fortsatt. 

Da det endelig sluttet å regne i Bergen tok jeg meg en sopptur etter jobb. Har et sted for traktkantarell allerede, men det er litt langt vekke for en rask tur. Men jeg hadde hørt at det skulle være sopp i Hordnesskogen bare 5 min unna jobb, så jeg tenkte at jeg kunne i det minste prøve. Skogen er stor, og et yndet turområde. Jeg har gått der tidligere, og terrenget lyser sopp på lang veg, så jeg tenkte at det var stor sjanse for at jeg gikk på noe. Soppkurven stod i bilen, og jeg fulgte stien til jeg fant en annen sti som så fin ut, og tok den videre. Surret litt bortover til jeg syntes terrenget så passende ut, og tok av stien. 50 meter bortenfor stien gikk jeg på litt krittøsterssopp, og plukket det med meg. Knall på hamburgerne til middag i kveld, og var egentlig fornøyd. Fant enda en liten klynge med østerssopp, pg plukket det med meg. Gikk litt videre, og kom over traktkantarell. Så langt øye kunne se. Har aldri sett så mye på et sted, og størrelsen var også fantastisk. Plukket i godt over en time før det ble skjemt i lyset, og jeg måtte komme meg hjem til middag.

Syltet omtrent 7dl, og resten gikk i tørkeren.

Kom over denne oppskriften på nett, og måtte prøves. Har fått øynene opp for sopp skikkelig det siste året, og da er det greit å finne nye oppskrifter. Har prøvd det tidligere, og har finpusset oppskriften.

5gr tørket steinsopp
100gr smør

Soppen males og blandes i. Jeg bruker morter, og siler soppen. Første gang silte jeg det ikke, og det ble noen biter som knaste litt i munnen. Litt uapetittelig, så neste gang ble silt. Denne er også best om den får stå seg litt, gjerne et par dager slik at smaken kan sette seg ordentlig. Jeg oppbevarer mitt smør i glass i kjøleskap. Jeg pisker også smøret luftig, et tips jeg lærte under testing av ramsløksmør. Mye lettere å ha med å gjøre når det er kaldt, pluss at det ser bedre ut med litt fluffy smør. God lukt, og passer utrolig godt til pasta.

Denne uken ble det laget diverse hjorteprodukter. Mandagen fikk kjøttkraften stå og småkoke nesten en hel dag. Greit at jeg begynner på jobb når JW er ferdig, så fikk den stå på komfyren fra morgen til kveld. En del av ryggraden, litt løk og litt purre, salt og pepper. Det luktet fantastisk, og ble fryst ned i isbitposer.

Tirsdagen tok jeg opp en bogplomme, skar den opp i tynne skiver og marinerte i olje, salt og pepper. Den fikk ligge i kjøleskapet i to dager, før den ble satt i ovnen på 100 grader med en tresleiv i døren i noen timer, til de ble akkurat passe tørre.

Tirsdagen ble også brukt til å lage roastdeer. Samme som roastbeef, bare med hjort. Tok opp en stek fra 2014 som jeg stekte på svark varme i ovnen i noen timer. Den ble rød og fin inni, og ble skåret opp i tynne skiver til pålegg.

I år tok vi med oss ei kolle hjem fra Trøndelag, som ble skutt tirsdags kveld. Den fikk henge til onsdag neste uke, og vi brukte tre jobbdager på å skjære ned og partere. Det ble også tatt en bukk på et annet jaktterreng der JW var med og bar ut, og vi stilte til partering der og. 9 timer av en søndagen i dag ble brukt på den jobben. I morgen må jeg opp dit og vaske ut tilhengeren, det var noe vi faktisk ikke gadd å gjøre sent en søndags kveld. Kolla veide 68 kilo, og ble til en ren kjøttvekt på 27 kilo. Bukken veide 95 kilo, men den ble delt på fire parter, så vi aner ikke hvor mye ren kjøttvekt var. Tipper rundt 40-45 kilo, men det blir ren gjetning. Men andre gøye tall: indrefilet på 450 gram hver, og lårstek på over 2 kilo! Ganske velvoksen bukk, men han var på retur, så det var på tide at han ble tatt. Slaktet så helt forferdelig ut; skytteren hadde hatt maks uflaks og truffet i kneet, deretter hadde bukken gått utfor en skrent og knekt lårbenet, så alt var bare blodslått og fælt. Men ble likevel mye godt kjøtt, som skal nytes i lang tid fremover.

Endelig klarte jeg å huske på å ta bilder mens jeg flådde og parterte rype, så her er min egen måte.

Først henger jeg opp rypa etter halsen. Hjemme i Tromsø har pappa laget en galge til dette, som blir brukt flittig. Her henger den i riktig høyde, og er ganske grei å holde på med, selv når det blir mange fugler. Dessuten faller alt avfall rett ned i vasken, og er dermed greit å få vasket vekk etterpå.

Jeg pleier å begynne i halsen, der huden er lett å dra fra hverandre. Jeg bruker så lite kniv som mulig på selve flåingen, da kniv kan komme bort ting og tang man ikke vil stikke hull på, som f.eks magesekken. På bildet under har jeg fått frem brystfiletene.

Her er nesten alt av fjærpels borte, bare halen er igjen. Den bruker jeg ikke til noe, så det gjør ingenting om den blir sittende på. Herfra er det å fjærne brystfiletene, knipe av lårene og eventuelt vinger, og ta ut innmaten som skal brukes. Jeg bruker hjerte og krås fra rype. Etterpå deles skroget i to, og den øverste delen taes vare på mens den nederste delen kastes. Halsen bruker jeg også.

 Påsken er for oss som så veldig mange andre et eneste langt festmåltid. Masse god mat, og i år var det noe nytt fra hjortefronten. Vi hadde bestemt oss for å prøve å ordne til noe hjortecarré, og pappa foreslo vi skulle prøve å grille de. Som sagt så gjort. Til sammen veide de rett over kiloet, og det var nok til 5 persjoner. Carré er rett og slett ytrefilet med ribben fortsatt hengende på. Fantastisk mørt, som jo ytrefilet er. Vi smurte de inn med flytende smør og krydret med salt og pepper. Deretter var det på grillen. De fikk va 8 min på hver side, på direkte varme. Dette ga en herlig stekeskorpe, og perfekt stekt ble de også. Som sagt, ekstremt mørt, det trengtes egentlig ikke kniv for å skjære i kjøttet. Det ble servert med godt tilbehør, og blir nok gjentatt til neste år.

Hadde egentlig tenkt å lage dette på onsdagen, men JW ble syk, og forble syk ganske lenge, så fredagen da han endelig fikk litt matlyst igjen var det på tide å prøve. Å skave hva som helst gjøres enklest når kjøttet er nesten frossent. Et par timer i kjøleslapet er nok til å gjøre kjøttet helt perfekt til å skave. Jeg brukte bankekjøtt, men egentlig hva som helst av biffkjøtt kan brukes. Jeg stekte kjøttet raskt i en panne med salt og pepper, og lagde en saus med kjøttbuljong og meljevning. Tilbehør ble råstekte poteter, sukkererter og brokkoli. Enkelt og greit, og tok heller ikke lange tiden å lage.

Har lenge hatt lyst til å prøve Beef Wellington, men etter å ha feilet en gang tidligere har lysten blitt litt mindre. Inntil min samboer tilfeldigvis ville ha helstekt ytrefilet, og jeg foreslo å prøve igjen. Som sagt så gjort. Denne gangen ble den i hvert fall seende litt bedre ut, med nesten riktig fasong også. Spekeskinke i stedet for den klassiske parmasan, sjampinjong i stedet for aromasopp, men det gikk greit. Penslet med eggeplomme og stekt i ovnen akkurat lenge nok. Ble ganske bra, men ikke helt perfekt denne gangen heller. Til neste gang blir det muligens bare hjort og butterdeig, da både soppen og spekeskinka tok litt over den fine viltsmaken. Ellers må jeg også jobbe litt med formingen. Oppskrift hentet fra godt.no

http://www.godt.no/#!/oppskrift/2179/biff-wellington-innbakt-indrefilet-med-madeirasaus

Hjortesadelen som vi skar til fra kalven tidligere i høst var reservert for jula, og nå da det endelig ble jul, skulle denne til pers. Vekta lå på ca 1,9 kg, med bein, så vi fant ut at det ble litt lite til 6 personer. Dermed ble det blomkålsuppe til forrett. Sadelen ble smurt inn med salt, pepper og einebær, og deretter kjapt forseglet i panna før det bar inn i ovnen i en stekepose. Krafta ble til en herlig saus med mye annet rart i, og smakte fantastisk. Kjøttet ble dessverre stående litt lenge i ovnen, pga en som ikke kom hjem fra skitur til avalt tid, og var dermed gjennomstekt, ikke rød i midten som vi ville ha foretrekt. Alt i alt et herlig måltid, og det tror jeg også blir gjentatt til neste jul.