Walther GSP
Etter å ha fullført sikkerhetskurset fikk jeg tilbud om å kjøpe en Walther GSP til en veldig god pris. Dette er en av de pistolene som ble populære på 80-tallet, og som fortsatt er populære i dag. Pistolen ble originalt laget i kun .22, men fikk senere et.32 løp man kunne skifte enkelt. Pistolen veier 1200 gram med .22, og 80 gram mer med .32. Magasinet tar 6 skudd i .22, og 5 skudd i .32, noe som betyr at jeg må lade to ganger under felt. Begge løpene mine er produsert på slutten av 70-tallet, som betyr at det ikke er sikring på. Men man trenger uansett ikke sikring til konkurranser, så det er like greit.
GSP er fortsatt en av de beste konkurransepistolene som er produsert, det er det mange som sier. Det er ekstremt enkelt å skifte mellom de to løpene, alt du trenger å gjøre er å holde nede en knapp og vri på en tapp, så løsner sleiden med løpet og alt. Ellers er den veldig lett å feltstrippe. En enkel skrue vris 180 grader, så løsner avtrekkermekanismen. Magasinene er også veldig enkle å demontere. Alt dette gjør at hvis jeg først får en klikk, så er det ikke vanskelig å fikse det, selv på banen.
Ettersom denne ble solgt til meg fra en som solgte for dødsbo, vet jeg ikke hvem den forrige eieren var, hvor mye han hadde skutt, hvor ofte han pusset, hva han ladet med og sånne ting som er lit viktige å vite. Pistolen ser ut til å være i god stand; selv om den er fra 70-tallet er det nesten ingen riper eller skader av noe slag. Jeg har funnet ut at den beste fabrikkladde ammoen er Lapua sin 83 grains wadcuttere. Pistolen min er laget slik at .32 løpet tar kun wadcuttere, dermed er "vanlig" ammo ute av dansen. En wadcutter er ikke som en vanlig kule, den er helt flat på spissen, som kan sees på bildet ovenfor (2 patron fra venstre). Dette gjør at i motsetning til vanlige kuler, blir det et helt perfekt rundt hull med ikke-avrevne kanter i blinken. Det røde som kan sees på patronen på bildet er voks, så den kula er hjemmestøpt. Jeg har ikke tenkt å støpe mine egne kuler, jeg vil leve lenge. Når man støper kuler, støper man i bly, og røyken derfa er ekstremt helsefarlig. Mange har kjøpt store industrivifter som skal suge til seg all røyken, men jeg tar ikke sjangsen. Det går an å kjøpe kuler til .32, så det er det jeg kommer til å gjøre.
GSP er fortsatt en av de beste konkurransepistolene som er produsert, det er det mange som sier. Det er ekstremt enkelt å skifte mellom de to løpene, alt du trenger å gjøre er å holde nede en knapp og vri på en tapp, så løsner sleiden med løpet og alt. Ellers er den veldig lett å feltstrippe. En enkel skrue vris 180 grader, så løsner avtrekkermekanismen. Magasinene er også veldig enkle å demontere. Alt dette gjør at hvis jeg først får en klikk, så er det ikke vanskelig å fikse det, selv på banen.
Ettersom denne ble solgt til meg fra en som solgte for dødsbo, vet jeg ikke hvem den forrige eieren var, hvor mye han hadde skutt, hvor ofte han pusset, hva han ladet med og sånne ting som er lit viktige å vite. Pistolen ser ut til å være i god stand; selv om den er fra 70-tallet er det nesten ingen riper eller skader av noe slag. Jeg har funnet ut at den beste fabrikkladde ammoen er Lapua sin 83 grains wadcuttere. Pistolen min er laget slik at .32 løpet tar kun wadcuttere, dermed er "vanlig" ammo ute av dansen. En wadcutter er ikke som en vanlig kule, den er helt flat på spissen, som kan sees på bildet ovenfor (2 patron fra venstre). Dette gjør at i motsetning til vanlige kuler, blir det et helt perfekt rundt hull med ikke-avrevne kanter i blinken. Det røde som kan sees på patronen på bildet er voks, så den kula er hjemmestøpt. Jeg har ikke tenkt å støpe mine egne kuler, jeg vil leve lenge. Når man støper kuler, støper man i bly, og røyken derfa er ekstremt helsefarlig. Mange har kjøpt store industrivifter som skal suge til seg all røyken, men jeg tar ikke sjangsen. Det går an å kjøpe kuler til .32, så det er det jeg kommer til å gjøre.
Dette er babyen min. Klistrelappen som synes på undersiden av løpet er etter NM felt 2014, det betyr at avtrekket er riktig vekt. Tapen er der fordi skjeftet originalt er ganske knudret, som kan sees under tapen. Helt oppe under avtrekkeren gnagde treverket på langfingeren min, og dette ble til slutt så plagsomt at jeg måtte fikse det på en eller annen måte. Dermed ble det kammotape. Den er myk og klistrer kun til seg sevlv, så det blir ikke merker eller lim på skjeftet. Dessuten er den rimelig myk, og har også litt grip. Det ser muligens litt teit ut, men det funker som bare det.
Skruen og gullmutteren som er montert under avtrekkeren er ikke orignal, den er ettermontert. Den bestemmer hvor mye slakk det er i avtrekket, altså hvor langt avtrekkeren går bak uten at det skjer noe. Dette kan jeg stille selv ganske lett, det er bare å vri på skruen. Er ikke helt sikkert på hvorfor mutteren er der, det eneste den gjør er å løsne og gjøre meg irritert når jeg må stramme den.
Skruen og gullmutteren som er montert under avtrekkeren er ikke orignal, den er ettermontert. Den bestemmer hvor mye slakk det er i avtrekket, altså hvor langt avtrekkeren går bak uten at det skjer noe. Dette kan jeg stille selv ganske lett, det er bare å vri på skruen. Er ikke helt sikkert på hvorfor mutteren er der, det eneste den gjør er å løsne og gjøre meg irritert når jeg må stramme den.
Demontering
Enkel demontering er ganske greit på min GSP. Det er en liten tapp som trykkes ned, og så vris den lange spaken under logoen. Dermed løsner løpet. Hvis jeg skal skifte til .32 løpet er dette det eneste jeg trenger å gjøre.
Skal jeg demontere avtrekkeren er heller ikke dette så ille. Det er en slags skrue som må vris 180 grader rundt, så løsner avtrekkeren. Skruen er ikke hard, så det holder med en litt stor tomhylse eller et plastkort.På min må også gullmutteren løsnes, og så er det bare å dra opp hele avtrekksmekanisken.
Justering av avtrekker er også ganske greit. Tyngden er ikke justerbar, men både plassering og slakk er enkelt å skifte på. Den lille skruen på øverste bildet løsner avtrekkeren fra den lille railen den står på, og den kan dermed dyttes fram eller tilbake. Jeg har den så langt bak den kommer. Ellers er det skruen som justerer slakk, som skrevet før.
Magasiner
Noen ganger må magasinet tas fra hverandre for å pusses og oljes. Jeg har to magasiner til hvert av kalibrene, og det er litt forskjell på hvordan de tas fra hverandre.
Magasin .22
Under magasinbunnen er det en knott, den trykkes inn mens magasinbunnen forsiktig dras av. Her har fjæra en tendens til å sprette ut, så jeg tar det alltid sakte. Dra ut fjæra, og toppen kan da ristet ut. Hele magasinet besteår av 5 deler.
Magasin .22
Under magasinbunnen er det en knott, den trykkes inn mens magasinbunnen forsiktig dras av. Her har fjæra en tendens til å sprette ut, så jeg tar det alltid sakte. Dra ut fjæra, og toppen kan da ristet ut. Hele magasinet besteår av 5 deler.
Magasin .32
Disse magasinene er hakket vanskeligere. Det er en tapp gjennom magasinbunnen, denne skal ut. Jeg pleier å bruke en liten umbraconøkkel. Igjen, her kan fjære sprette ut i lag med magasinbunnen, så jeg holder alltid igjen. Tappen er liten, og lett å miste, så generelt prøver jeg å ikke demontere disse i felt. For å få ut toppen må den lille knappen dras ut gjennom det runde hullet. Deretter kan toppen dette ut. Magasinet består av 6 deler.
Disse magasinene er hakket vanskeligere. Det er en tapp gjennom magasinbunnen, denne skal ut. Jeg pleier å bruke en liten umbraconøkkel. Igjen, her kan fjære sprette ut i lag med magasinbunnen, så jeg holder alltid igjen. Tappen er liten, og lett å miste, så generelt prøver jeg å ikke demontere disse i felt. For å få ut toppen må den lille knappen dras ut gjennom det runde hullet. Deretter kan toppen dette ut. Magasinet består av 6 deler.
