Skyteblogg
  • Hjem
  • Pistolbloggen
  • Riflebloggen
  • Jaktbloggen
  • Matbloggen
  • Mine våpen
    • Browning X-bolt
    • Walther GSP
    • CZ SP-01 Shadow
    • Franchi Falconet
    • Ruger Precision Rifle
    • AR 15

Hare info

31/12/2014

0 kommentarer

 
Picture
I Europa finnes det tre type hare, der vanlig hare er det vanligste i Norge. Haren kan veie fra 2,5 kg til 5 kg. Når ungene er voksne forlater de moren, hvilken gjør at man som regel kun ser haren alene. Noen ganger kan man se flere harer i et område, selv om de ikke nødvendigvis er i familie.
Hare har både vinter- og somerpels. Sommerpelsen er gråbrun med hvit buk og hale, vinterpelsen er helhvit.

Haren kan tilberedes på alle mulige måter. Den kan deles opp som et hjortedyr, med lår som en egen del, og boger og skrog som en annen del. Indrefilet og ytrefilet kan også skjæres ut, og smaker fantastisk som en liten forrett. Man kan også lage sadel av rygg og nakke. Haren bør, som de fleste andre dyr, mørnes.
0 kommentarer

Rype info

25/12/2014

0 kommentarer

 
Picture
Rypa er en liten skogsfugl, og finnes i to arter i Norge; fjelllrype og lirype. Lirypen er den største av de to, der steggen (hannfuglen) kan veie opp mot 600 gr. Fjellrypa er noe mindre, og veier 400-500 gr. Begge holder til i skogen ved tregrensa, men fjellrypa er som regel over tregrensa. De har både vinterdrakt og sommerdrakt. Steggen er som regel den som lager lyd, med lirypa sin kakling, og fjellrypa sin raping.

Fjellrypa liker å sitte i ro, og har som regel en vaktfugl, som lager lyd hele tiden. De er ikke like glade i å lette og fly som lirypa, og har en tendens til å heller springe av gårde. Disse er lettere å ta på "setta", når de sitter i ro. Stort sett går man etter hodet, som stikker opp som et periskop. Har man tatt en fugl er det ikke sikkert at resten letter heller.

Lirypa holder, i likhet med fjellrypa, seg i kull, som kan bestå av alt fra 3-4 fugler til flere hundre. Er det tidlig på vinteren uten snø, har lirypa som regel plukket seg (skfitet fjærdrakt), og da er de veldig vare, og ikke lette å komme innpå. Dette heter å "trykke". Trykker rypa godt kan man komme helt innpå, og bokstavelig talt snuble over den. Dette har skjedd med både meg og mine jaktkompiser.

Rypa smaker vilt, som alt annet viltkjøtt. Det er ikke mye som kan sammenlignes med rype. Det meste på rypa kan brukes, selv om mange velger å bare bruke brystfiletene som biffstykke. Jeg liker hjertet aller best.
0 kommentarer

Skarv info

1/12/2014

0 kommentarer

 
Picture
Skarv er en sjøfugl, der storskarven er den vanligste og største. Toppskarven er mindre, og kjennetegnes ved fjær som stikker opp på toppen av hodet. Det finnes også en dvergskarv, men ikke i Norge; her er det bare storskarv og toppskarv, så det er rimelig lett å se forskjell på de. Skarv jaktes på høsten, og de kommer tilbake til de samme stedene, så hvis du vet hvor de var ett år, så er de stort sett der neste år også. De liker seg på svaberg og holmer, der de sitter oppreist med vingene til tørk. De er heller ikke redde for å dykke, og regnes som en av de beste dykkefuglene. De ligger tungt i vannet, det er stort sett bare halsen som stikker opp som et periskop.

Jeg bruker kun storskarv; det er det jeg jakter. Skarven har fått et ufortjent dårlig rykte fordi folk flest ikke kan tilberede skarv. De fleste jeg har snakket med som har spist skarv sier det smaker tran. Dette er enkelt og greit fordi skarven er preppet feil. Alle vet at kjøtt skal mørnes, fugler også. Men ikke skarv! Skarv må flås med en gang, og alt fettet MÅ fjernes. Det er fettet som skaper transmaken, og hvis ikke fettet fjernes innen rimelig tid, helst innen noen timer, så setter smaken seg. Dette kan løses (har jeg hørt) ved å legge kjøttet i kulturmelk, men dette har jeg aldri prøvd, så ikke ta mitt ord for det. Gjør heller alt rett fra starten av, så slipper du melkesøl.

Skarv er et mørkt kjøtt med mye smak, så hvis du er den typen som ikke liker viltsmak er ikke skarv noe for deg. De fleste tar kun vare på brystfileter av alle fugler, men det meste kan brukes. Lår, vinger, brystfileter, hals, lever, krås og hjerte. Lever  hakkes opp og brukes i saus, resten kan spises som grytekjøtt.

0 kommentarer

Hjortehjerte

1/12/2014

0 kommentarer

 
Bildene er fra i fjor, ettersom jeg presterte å glemme hjertene i fryseboksen i Trøndelag i år...

Jeg er veldig glad i hjerte, det er mye smak og ingenting fett når jeg skjærer vekk hjerteklaffene. Fant mange oppskrifter som sier man skal fylle hjertet med spekk, men jeg foretrekker den fettfrie metoden. Dette er en av de sunneste delene på hjorten, og også noe som nesten ingen vil ha, så det er litt vanskelig å få tak i. Jeg tar vare på alle hjertene fra alle hjortene som blir skutt mens vi er i vårt jaktterreng, fordi ingen andre spiser innmat. Innmat fra gammel av var for de fattige, men er kommet tilbake som en delikatesse.

Hjertet ligger beskyttet inni en hinne, og er logisk nok festet til blodårene. Når man slakter en hjort tar man ut hele "klumpen" med magesekk, diverse tarmer, lunger, lever osv. Jegppleier å ta ut hjertet med en gang, men det kan godt ligge inne i hinnen sin til hjorten er hengt til mørning. Skjær av blodårene, og fjern hinnen før hjertet skylles. Hjertet kan enten deles i to, eller bare åpnes (anbefales). Åpne inn til alle kammerene, og fjern størknet blod og hjerteklaffer. Deretter kan hjertet fryses, eller brukes direkte etterpå.

Fylt hjerte

Til to personer:
1 hjerte fra stort dyr, 2 fra små dyr
Svisker
Eple
Salt
Pepper

Tid: ca 2 timer

Skjær svisker og eple i terninger. Jeg bruker 2-3 svisker, og kankskje et kvart eple, så det er ikke mye som trengs. Fyll hjertet med stuffingen, og surr hjertet med tråd. Netting funker ikke, dette må være stramt så stuffingen ikke faller ut. Pass på å dekke alle åpninger. Gni hjertet inn med salt og pepper og brun raskt i panne. Ha så hjertet i en kjele, og fyll opp med vann til ca halvveis opp på hjertet. La kjøttet trekke under lokk til det er mørt, ca 1,5 timer. Sjyen kan kokes inn til saus.
Skjær hjertet i tykke skiver og server.
Picture
Picture
0 kommentarer

Kantarelljakt

20/9/2014

2 kommentarer

 
Vi dro fra Tromsø til hytta på Senja på rypejakt høsten 2014. Søndagen var reisedag, og ble dermed ikke brukt som jaktdag. Vi benyttet sjangsen til å gå i skogen etter sopp, som vi vet det er mye av ovenfor hytta. Jackpot. Vi plukket vel nærmere 8 liter sopp, og fylte ei lita bøtte, i tillegg til to jakker med sopp. Selv om det finnes mye spiselig og sikkert god sopp i skogen, går vi kun etter kantarell. Den er enkel å finne hvis du vet hvor du skal lete, og lett å kjenne igjen når du har plukket den før. Kantarellen i år var stor og flott, og vi brukte under en halvtime på å plukke oss mett. Mamma hadde allerede ilagt plukkeforbud, så jeg og JW fikk med oss all soppen tilbake til Bergen. Vi tørket også litt, og lot et lite Norgesglass med sopp stå igjen på hytta til neste gang.

I følge mine egne erfaringer liker kantarellen seg best i gammelskog, ofte der det er litt vått, men ikke myr. Den ligger gjerne godt gjemt under gammelt løv, så du må lete godt. Men har du sett kantarell en gang er den lett å finne igjen. Kantarell vokser også i hekseringer, så hvis du finner en, let rundt den, så finner du nok flere. Jeg har aldri opplevd at kantarell er markspist eller dårlig på andre måter, men noen ganger kan den være litt vasstrukken. Dette er ikke  farlig, den smaker ikke noe annerledes. Den er best fersk med bare salt og pepper i ei stekepanne, men er også fantastisk på pizza og til alle typer vilt. Kantarell lukter skog når den er fersk, og kan fryses ned som er, eller tørkes ved lav varme i ovn eller over peis. Den er lett gjenkjennelig på den gule fargen, men kan muligens forveksles med både traktkantarell og falsk kantarell. Ingen av disse er heldigvis giftige, så alle tre kan plukkes trygt. Kantarell vokser opp igjen samme år på samme stedet, som de fleste hekseringsopper gjør. Hekseringer utvider seg for hvert år, men er oftest avbrutt, og kan også bare være streker eller halvsirkler.
Picture
Picture
Picture
2 kommentarer

    Matbloggen

    Denne bloggen omhandler alt av mat som har med jakt å gjøre. I det siste også tilbehør fra soppjakt, bærjakt og andre godsaker fra naturen.

    Arkiv

    Kan 2025
    november 2024
    Kan 2024
    november 2023
    november 2022
    oktober 2021
    oktober 2016
    september 2016
    mars 2016
    februar 2016
    januar 2016
    desember 2015
    november 2015
    oktober 2015
    mars 2015
    januar 2015
    desember 2014
    oktober 2014
    september 2014

    Kategorier

    Alle
    Fugl
    Hare
    Hjort
    Info
    Innmat
    Partering
    Rype
    Sank
    Skarv
    Sopp
    Tilbehør
    Tilbehør

skyteblogg.no