Vi dro fra Tromsø til hytta på Senja på rypejakt høsten 2014. Søndagen var reisedag, og ble dermed ikke brukt som jaktdag. Vi benyttet sjangsen til å gå i skogen etter sopp, som vi vet det er mye av ovenfor hytta. Jackpot. Vi plukket vel nærmere 8 liter sopp, og fylte ei lita bøtte, i tillegg til to jakker med sopp. Selv om det finnes mye spiselig og sikkert god sopp i skogen, går vi kun etter kantarell. Den er enkel å finne hvis du vet hvor du skal lete, og lett å kjenne igjen når du har plukket den før. Kantarellen i år var stor og flott, og vi brukte under en halvtime på å plukke oss mett. Mamma hadde allerede ilagt plukkeforbud, så jeg og JW fikk med oss all soppen tilbake til Bergen. Vi tørket også litt, og lot et lite Norgesglass med sopp stå igjen på hytta til neste gang.

I følge mine egne erfaringer liker kantarellen seg best i gammelskog, ofte der det er litt vått, men ikke myr. Den ligger gjerne godt gjemt under gammelt løv, så du må lete godt. Men har du sett kantarell en gang er den lett å finne igjen. Kantarell vokser også i hekseringer, så hvis du finner en, let rundt den, så finner du nok flere. Jeg har aldri opplevd at kantarell er markspist eller dårlig på andre måter, men noen ganger kan den være litt vasstrukken. Dette er ikke  farlig, den smaker ikke noe annerledes. Den er best fersk med bare salt og pepper i ei stekepanne, men er også fantastisk på pizza og til alle typer vilt. Kantarell lukter skog når den er fersk, og kan fryses ned som er, eller tørkes ved lav varme i ovn eller over peis. Den er lett gjenkjennelig på den gule fargen, men kan muligens forveksles med både traktkantarell og falsk kantarell. Ingen av disse er heldigvis giftige, så alle tre kan plukkes trygt. Kantarell vokser opp igjen samme år på samme stedet, som de fleste hekseringsopper gjør. Hekseringer utvider seg for hvert år, men er oftest avbrutt, og kan også bare være streker eller halvsirkler.