Er veldig heldig og har gode kolleger som også går på jakt, og ble invitert med på jakt på Voss, bare litt over en times kjøring fra Bergen. 4 stykker; 3 fra XXL Lagunen og meg fra XXL Åsane. Jeg og Allan fra Lagunen kjørte fredags morgen til Gråsiden, og gikk opp til Torfinnsheim turisthytte, der vi skulle jakte frem til kvelden og sove i hytta til lørdagen. Jaktet i noen timer frem til kvelden kom, sett 3 ryper men ikke skutt noe. Middag for min del ble silanda jeg skjøt hjemme i Tromsø dagen før, og Allan spiste biff. Viktig å kose seg når man kan. Kvelden ble tilbragt med aggressiv kortspill og tidlig til sengs.  

Våknet når vi følte for det, og gikk en kort runde på andre siden av terrenget morgenen etter. Klassisk vestlandsvær i pissregn, og vi søkte tilflukt i hytta for å varme oss opp og tørke både oss og klær. Ble til at vi satt der til vi gikk ned til bilen noen timer senere og kjørte til neste terreng for å møte resten av gjengen. 

Duskregnet fortsatt da vi kom til parkeringsplassen ved demningen ved Stora Volavatnet. Fant greit leirplassen til de to andre fra Lagunen; de hadde satt opp to telt og slått opp tarper mellom teltene for å lage skikkelig leir. Christoffer guidet oss fra parkeringplassen mens Kristoffer passet teltplassen. Jeg og Allan hadde spist burger på vegen, og ingen var egentlig veldig sultne, men vi hadde planlagt viltgryte, og den skulle lages. Fyrte opp 4 brennere, stekte kjøtt, sopp, løk og bacon, og hadde i to poser viltgryte pluss halvannen boks seterrømme. Kobberkjelen på 3 liter var smekkfull. Men fy for en god gryte! Koste oss i hverandre sitt selskap til det ble leggetid. Allan sov i bilen og tok kvelden rundt 22.00, vi andre tre la oss rundt 23.30.

3 kjempeklare jegere og en fotturist dagen etterpå. Surret rundt på 900 meters høyde en stund, tok opp et par ryper men ingen skutt. Allan støkket en mens han fortsatt hadde rifla i sekken på ryggen, så han blir mobbet lenge for det, som fortjent. Jeg surret rundt i et kjerr ganske lenge, og da jeg møtte de andre igjen hadde de sett en stor flokk med ryper lande på neste fjell, en god kilometer unna, og omtrent 200 høydemeter opp. Allan og Kristoffer var egentlig fornøyd, mens jeg og Christoffer ville jakte videre. Splittet opp, og holdt kontakten med radioen hele vegen. Hørte fjellrypene rapte da vi kom frem til neste fjellet, og jeg dumpet sekken og merket den på GPSen før vi gikk videre. Hørte skudd ganske nært, og hørte også stemmer etter hvert, så vi visste det var andre jegere i umiddelbar nærhet. Kom på de rett over toppen, da hadde de nettopp skutt en hare og drev på og tok vare på den. Vi tok fjelltoppen, og fikk øye på 16 ryper på en flate bare 100 meter unna. De to andre jegerne gikk videre etter å ha snakket litt med oss, og sa de ikke skulle ødelegge terrenget for oss. Da de var kommet gode 500m bort støkket de opp 4 ryper som de skjøt etter, og da lettet selvfølgelig våre 16 uten at vi fikk med oss hvor de landet. Litt snurt satte vi nesen tilbake mot bilene, og gikk hardt tilbake. Uansett en flott tur, herlige 3 dager på jakt med gode kolleger, selv om ingen av oss løsnet skudd denne gangen.

Tidlig oppe neste dag til en tur i marka. Heggedalen på Senja ble valgt, og vi gikk opp på fjellet med Copper og 3 jegere. Vi gikk høyt med en gang, da alt skulle tilsi at rypene satt høyt i terrenget. Viste seg å være omtrent rett da vi gikk på første kullene på rundt 350 høydemeter. Surret langsomt innover fjellet, generelt lite fugl før etter lunsj. Da støkket vi plutselig opp to store kull, som landet lengre bort. Vi fulgte sakte men sikkert etter, men det ble ingenting. Vi delte oss, og jeg og pappa gikk gjennom et skar mens Petter gikk på eggen rundt. Ingen skudd fra noen av oss, selv om vi så et kull der og. Da vi møttes igjen spiste hadde vi en rask energipause, før vi skilte lag igjen. Jeg og Petter gikk rundt, mens pappa gikk litt lengre ned. Ble litt surring om hvem som skulle gå hvordan og hvor vi skulle møtes igjen, men vi kom alle ned samtidig. To fugl i sekken den dagen; en på pappe og en på Petter.​

Hadde snakket om å dra tilbake til Kattfjorden for å få med den siste dagen med seljakt for så å komme tilbake til Senja, men ble bestemt at vi orket ikke å dra tilbake til Senja etter å ha forlatt, så vi pakket sammen og forlot søndags formiddag siden Petter hadde fly litt senere på kvelden. Søndags kveld ble brukt til å planlegge mandagen og seljakt. Ola, samboeren til lillesøster kommer fra et lite sted; Grunnfjorden. Her er det alltid mye sel, og den ene gangen jeg var der i påsken i fjor var det også sel oppe og kikket. Fikk også to bilder fra Ola på lørdag og fredag som bekreftet at det var sel der. Pappa fortsatt ikke helt overbevist, og ville legge en plan B i tilfelle seljakta i Grunnfjorden ikke ble full pott. 
Jeg hadde både skutt opp og skaffet løyve på sel, så jeg var klar. I fjor tok jeg en liten kalv på 23kg, og var egentlig klar for å skyte enten en litt støtte en eller to små i år. Grunnfjorden er ganske grunn, derav navnet, så selv 60 meter ut er det 3-5 meter dypt. Perfekt for å hente opp sel. På med dykkerdrakten hjemme i Kattfjorden, og lide seg gjennom halvannen time med kjøring i våt drakt. Kom frem til stedet der vi hadde tenkt til å skyte, og så umiddelbart 3 sel. Pappa godt fornøyd, lurer på om jeg kan skyte de derfra. Jada, det skal gå fint. Knappe 100 meters hold. Gikk rundt naustet som stod der, og der var ytterlige en sel, med litt bedre vinkel. La meg ned på den siste og var klar til å trekke av så snart den dukket opp igjen. Men så bestemte en annen sel seg for å dukke opp i samme skuddlinje, bare litt nærmere. Så da tok jeg den. Fulltreffer, sank med en gang. Pappa ut med robåten som vi hadde fått låne fra naustet, og jeg svømte utover når jeg hadde fått på meg resten av utstyret. Var lett å finne, bare å følge blodflaket. Lå pent på ca 3 meters dybde, brukte 2 forsøk på å feste kroken. Deretter vare det bare å taue den i land. Jeg syntes hodet så større ut fra land enn den jeg hadde skutt i fjor, så jeg mente denne var større enn fjorårets. Pappa uenig, og mente den kanskje var litt større. Max 35kg sier pappa,  jeg mener større. Satte oss uansett ned i bagasjerommet for å spise etter å ha fått bakset selen i den ene stampen vi hadde med, godt fornøyd med både dagen og oss selv. Jeg lette etter kikkerten min, den hadde pappa hatt sist, og hadde lagt den fra seg på forsiden av naustet da han tok ut robåten. Fant kikkerten, fant også stokkand som hadde landet på vannet godt innenfor skuddhold. Jeg løp tilbake for å hente rifle og pappa, men da vi kom tilbake til fronten av naustet var de borte. Mest sannsynlig flydd av gårde av oppstyret jeg lagde. Mens vi satt der og lurte på ting kom det plutselig en sel til, denne omtrent på samme sted som den jeg skjøt. Hmm. Pappa dulter borti meg; skal jeg hente rifla di? Nei, jeg er egentlig ikke keen på å svømme ut en gang til. Nei, men skal jeg hente rifla di? Altså, ikke egentlig... Jeg henter rifla di! Dermed stikker han tilbake for å hente rifla mi, og jeg finner meg i å legge meg til en gang til, omtrent på samme stedet, og tar omtrent samme skuddet på en ny sel. Denne også fulltreffer, flyter litt før den endelig synker. Ut med robåten, på med resten av utstyret mitt, og svømme ut for å lokalisere selen. Brukte kun 1 forsøk på å kroke denne, feste i båten og svømme inn til land igjen. Nok en drøss med bilder ble tatt av meg og selen, før vi fikk bakset den også opp i en stamp. Omtrent samme størrelsen, pappe er fortsatt sikker på at de ikke veier mer enn 35kg og jeg er fortsatt uenig. Spiser resten av lunsjen, jeg vrenger av meg  drakten mens pappa pakker sammen våpen og resten av utstyret. Får stampene inn i bilen, dermed er bagasjerommet fullt av sel og dykkerutstyr. Surrer litt rundt for å prøve å finne and, men gir opp og kjører hjem etter å ha handlet til middag. 

Etter å ha levert maten hjemme i Kattfjorden slik at middagen kunne påbegynnes kjørte vi til en som hadde vekt opp til 50kg. Siden selen ikke veide mer enn 35kg skulle det jo ikke være et problem... Vekta makset ut, og karen mente at begge selene nok veide rundt 65kg. Så da stod vi der med veldig mye mer sel enn vi hadde tenkt. Fikk bakset rundt 120kg sel tilbake i bilen, og kjørte hjem igjen. Planla hva vi skulle gjøre med selen, og hvordan vi skulle ta vare på den. Ble til at vi tok en sel før middag og den andre etter. Totalt 20kg kjøtt. 

Ytterlige to jaktdager etter rype hjemme i Kattfjord, ingen fugl skutt selv om vi så litt. Snøvær på tirsdagen, med ekstremt mye vind. Onsdagen var bedre, men fortsatt ingen fugl skutt. 

Torsdagen skulle jeg fly tilbake til Bergen, men mens jeg pakket kikket jeg ut induet og fikk øye på and i fjæra. Sjekket klokka, omtrent halvannen time til vi måtte dra til flyplassen. Ja, i verste fall kunne jeg vakuumpakke hele anda og ta den med hjem til Bergen. Så det var det jeg gjorde. Fin siland ble med hjem øverst i sekken.

Jeg har lyst til å ta vare på et skinn, men bestemte at det ble heller ikke i år. Kanskje til neste år. Hadde litt begrenset både plass og vekt i bagasjen. Har også bestemt meg for å legge igjen 6kg bly som kan ligge i Kattfjorden permanent, da jeg dykker litt når jeg er her oppe, så da har jeg i hvert fall plass til litt greier nedover til Bergen igjen. 

Litt sen posting, er en stund siden jakta var over for min del, men bedre sent enn aldri.
Jakta i Nord Norge begynte lørdag 30. september, etter å ha ankommet Tromsø kvelden før. For første gang skulle vi på seljakt denne lørdagen, som siste dagen i jaktperioden til sel. Jeg hadde søkt, og fått innvilget løyve på sel, og vi vet fra før av at det er en god del sel ute i havet der mamma og pappa bor. Så vi tok båten ut på jakt. Etter en times gåing kom vi frem til første stedet vi skulle sjekke. Et enkelt hode stakk opp av vannet, men ble bedømt for stor og for vanskelig å hente opp hvis den skulle synke. Vi hadde snakket med en kar som bor i fjorden som har drevet mye med seljakt, og han var i hundre over at noen endelig ville ta opp den jaktformen igjen. Tydeligvis ikke en veldig populær jakt lengre. Han kom med masse tips, og anbefalte blant annet bløte kuler da hodeskudd er det beste. Da ble det X-bolten på meg, da den er den eneste jeg fortsatt bruker blykuler på. Han spurte også hvordan vi hadde tenkt til å gjøre det hvis selen sank, og var veldig fornøyd da jeg sa jeg dykket. Han sa også at vi måtte regne med minst 50% svinn på skuddene, da sel synker veldig raskt. Dermed ble det til at vi gikk etter små seler som var på grunt vann eller land, slik at det ikke skulle være kjempevanskelig å hente den opp når den sank. For vi regnet med at den kom til å synke før vi nådde frem med båt eller jolle. Som sagt så gjort. Første selen ble bedømt for stor, og vi turte videre til neste sted.

Etter litt mer sjekking og leting fant vi en stor flokk med seler som holdt seg rundt noen skjær. Vi kunne se bunnen fra båten, ekkoloddet bekreftet dybder på rundt 5-15 meter, og selene var rolige og holdt seg i nærheten. Jeg og JW hoppet over i jolla, og planen var å ro meg i land på et av skjærene slik at jeg kunne skyte sel derfra. Vi vurderte fra jolla først, men bevegelig mål og bevegelig plattform er en dårlig kombinasjon, så jeg hoppet i land i dykkerdrakt og redningsvest, med rifla i handa. Redningsvesten la jeg fra meg raskt, da den bare var i vegen både for kolbe og bevegelighet. Pappa og JW, i hver sin båt, holdt seg på baksiden av meg slik at jeg hadde kun selen å fokusere på. Hadde med meg 5 skudd, satset på at det var nok. Første skuddet fra liggende stilling rimelig ukomfortabelt ble bom rett ved hodet til en sel. Den dykket, JW og pappa ventet på tegn fra meg, men jeg var klar for neste. Første holdet var langt for et lite selhode som duppet i vannet, nærmere 80 meter, så bommen var egentlig greit. Neste var nærmere, omtrent 50 meter unna, og ble treff. Vannspruten stod til værs, og jeg vinket febrilsk til båtene for å få dem bort får å hente selen før den sank. Var heldigvis lett å finne treffstedet da blodet la seg som et flak på overflaten, men innen de rakk bort hadde selen sunket. Antok mer enn 30 meter, og så dypt dykker ikke jeg. Mens pappa og JW rotet rundt og prøvde å se etter hvor selen var hadde jeg blikkontakt med nok en  sel. En nysgjerrig type som fulgte nøye med på meg som stod et par meter fra vannkanten og holdt et øye med vannet. Han viste ikke tegn på redsel, og bare stirret på meg. I og med at han var mellom meg og båtene stirret jeg bare tilbake uten å kunne gjøre noe mer. Ytterligere en sel dukket opp litt lengre til venstre for meg, nesten 70 grader vekk fra båtene, og dermed med fin bakgrunn. Ropte til JW at jeg hadde en til, og satte meg ned i fin skytestilling. Skuddet smalt, selen ble liggende, og sank noen sekunder senere. JW bort med jolla, og rotet rundt med båtshaka som er 2 meter lang. Nådde ikke helt ned til bunnen, så etter at jeg hadde fått på meg vesten igjen hentet han meg  tilbake til storbåten. Der fikk jeg på meg resten av dykkerutstyret, og hoppet i vannet. Pappa sa at hvis vi ikke fant den etter 20min så ga vi opp, men det var kaldt i vannet, så 20min hadde holdt lenge for min del. Fant skuddstedet og begynte å lete. Tok ca 8min før jeg fant selen i en liten ravine, på ca 5 meters dyp. Dykket ned og festet tau rundt luffene fremst. Dro den opp, og JW tok meg og sel på slep bak jolle bort til storbåten. Presterte å miste selen da vi skulle dra den opp, fant den heldigvis på nytt etter noen minutter med pause på meg. Dro båtshaka gjennom kinnet på selen denne gangen, nå skulle den opp! Veid til 23kg komplett, 2,5 kg i ytrefilet, indrefilet, hjerte og litt annet småkjøtt. Gjorde seg utmerket i fonduen noen dager senere, og speket selhjerte kan også anbefales.
​
Seljakt blir definitivt gjentatt, en utrolig spennende og krevende jaktform. Vi var 3, og med meg som både skytter og dykker gikk det helt fint. Bløte blykuler anbefales, min Accubond gikk rett gjennom skallen, og selen døde momentant. Fra skuddplass til funnsted var det kanskje 5 meter, og det var en del strøm. Dykker er et must hvis man skyter på havet, ellers er det mulig å ta de på land, men det krever mer venting. Til neste år stiller vi nok 3 jegere, for både JW og pappa hadde veldig lyst til å prøve.

Normalt har vi bodd på gården til fetteren til JW, men i år skulle de ha familieøkning, og hadde dessverre ikke plass til oss lengre. Vi losjerte oss inn på den lokale campingplassen, innenfor gåavstand, og et sted vi har bodd før. Hund ingen problem, parkering for bilen, dusj og fasiliteter i samme bygg, med eget kjøkken. Egen plass til riflene i overkøya på den ene senga var det og. 
Innlosjering på natta når vi kom, og var innom og snakket med bestemora på gården dagen etterpå. Ute på vift med hund og termisk så vi en del dyr, og ble beroliget av at det var godt med dyr igjen på kvota fortsatt. Fikk beskjed om å la bukken være igjen til noen andre dette året, og gå etter kalv og spissbukk. De hadde skutt 3 koller allerede, men ingenting annet. Var også rådyr på kvota, så det var bare å skyte. 

Det første som falt var en spissbukk, etter et skudd fra JW på kveldstid. Fikk den opp og ordnet, og på igjen neste kveld. Ingenting da, men så en enslig kalv som gikk i lag med en liten flokk med rådyr. Bestemte oss for at den måtte vi få tatt, den kom sikkert ikke til å klare vinteren alene. Så veldig liten ut. Natta etter tok jeg den, og fikk bekreftet at den hadde ikke klart seg lenge. Fortsatt kalvepels med hvite flekker, og bitteliten. Ikke et gram fett på kroppen. Dro den opp til bilen og hev den inn, var ikke større enn det. Ble liten i forhold til spissbukken, men kjøtt er kjøtt, og det er bedre at den døde av et skudd enn å sulte eller fryse i hjel i løpet av vinteren. Nå da kjøtt var reddet kunne vi begynne å gå etter rådyr, som vi også hadde lyst på. Jeg hadde enda ikke skutt rådyr, og det måtte vi få endret på. 

Første rådyrdagen fant vi en liten flokk, hadde godt siktebilde, men mørket kom fort, og det ble for dårlig skytelys. De fikk gå videre. Neste dag gjorde vi det samme, men var tidligere på dagen. Fant to flokker, og jeg satte meg ned mens JW gikk på drev. De kom seg inn på sikker bakgrunn og mulig forgrunn, og selv om holdet var langt følte jeg meg komfortabel til å skyte. En liten killing falt for skuddet mitt, på 209 meters hold. Lengste skuddet jeg har tatt på noe levende, og ser at langholdsskytingen har hjulpet godt på. 

Fylte fryseren i år og, selv om den ikke er like stappet som i fjor, noe som egentlig er like greit. 

Etter et friår i fjor pga Covid var vi endelig tilbake i Trøndelag på jakt. Fetteren til JW eier en gård der oppe, og lar oss få bo der den uka vi er på jakt. Han har nettopp gjort om en gammel møkkjeller til fjøs, men dog uten kyr for øyeblikket, så vi fikk låne det til å henge slaktene i. Kjørte fra Bergen på ferdag etter jobb og var i senga i Trøndelag da klokka bikket halv 4 på natt til lørdag. Langt å kjøre. Ble logisk nok ingen jakting den morgenen.

Lørdags kveld var første jaktmulighet, og siden det var oppholdsvær og ikke fryseboks i temperatur tenkte jeg å sitte ute. Vi har tidligere fått sitte inne i et forsamlingshus nede ved en stor eng, men det får vi ikke lov til lengre. Men engen brukes til mat, og høyballene så veldig innbydende ut å ha en post ved. Jeg lader alltid våpen før jeg kommer ned på engen slik at det ikke skal lage så innmari mye lyd, så også denne gangen. Snek meg ned, i tilfelle det kunne være noe der. Og det var det! Jeg så 4 dyr litt lengre ned på enga, og snek med videre bort til høyballene for å se om jeg kunne legge fra meg sekken før jeg eventuelt skjøt et dyr. I tillegg måtte jeg finne ut hvilke dyr det var. Viste seg å være 2 koller med 2 kalver. Det var både kalv og kolle igjen på kvoten, så det fikk bli en kalv. Ordnet meg til med rifla støtt oppå høyballene, men syntes det var litt lang avstand i halvmørket. Var ikke helt fornøyd med siktebildet. Men så fikk jeg se en skygge i sidesynet, og måtte se nøyere etter. Ytterlige to dyr hadde kommet ned på enga, kolle og kalv det og. Mye nærmere, og med bedre forhold. Så jeg vridde meg rundt på høyballen, fant kalven i siktet og slapp skuddet. Kalven falt som en sekk, og ble liggende. Jeg skyter med demper, så kolla hoppet noen meter unna og lurte på hva som hadde skjedd. Hun og de andre 4 dyrene stakk ikke vekk før jeg reiste meg og begynte å gå mot kalven. Kontaktet JW på radioen og annonserte at jeg hadde skutt en kalv. Bare å komme å hente med bilen, vi hiver den i bagasjerommet. Liten nok til det. Som sagt så gjort. Ble noen timer med slakting, men kalven ble skutt rett før 21 på kvelden, så det var en effektiv første jaktdag.

Søndags morgen ga ingenting utbytte, men i løpet av dagen skjøt JW en liten rådyrbukk. Den fikk henge ved siden av kalven min, liten og søt. Søndags kveld gikk jeg ned på plassen min på enga ved høyballene, litt mer skeptisk. Det regnet tungt, og himmelen var grå og overskyet. Minimalt lys. Jeg kunne se dyr gjennom kikkerten, men siktet klarte ikke å skille hodet fra bakdelen, så jeg lot de gå. Kom en 6-tagger som jeg ville ha, og prøvde på å snike meg nærmere for å se om jeg kom på skyteavstand, men det endte opp med at jeg støkket ham, og han dro med seg de to andre dyrene og stakk til skogs. Etter det var klokka så mye at vi ga oss.

Mandags kveld hadde jeg store intensjoner om å skyte 6-taggeren. Været var bedre, månen var såvidt fremme ,og det var godt skytelys. Fant den samme gamle plassen på enga med ryggen mot høyballene og satte meg ned. Rifla monterer jeg på en kraftig trefot, slik at den står selv i den vinkelen jeg vil ha den. Veldig greit siden den rifla er litt tung, så hjelper foten med å holde den oppe. Dessuten er det en utrolig stødig plattform å skyte fra. Ingen dyr da jeg kom ned, men gikk ikke lang tid før to dyr dukket opp. Kolle og kalv. Ville ha bukken, så ventet i spenning, men holdt et øye med de to i tilfelle det ikke skjedde noe. Så begynte brølinga. Vi hadde hørt hjortene brøle helt siden vi kom på fredag natt til lørdag, så det var ikke noe unormalt. Litt nærmere denne gangen, så kanskje det kunne bli gøy. I det minste underholdning der jeg satt. Flere brøl, nærmere hver gang. Et heftig et rett oppe i lia, og jeg måtte sette meg litt mer opp og få opp kikkerten. 6-taggeren hadde ikke brølt, så det var ikke den, og det var jo en kolle på enga, så kanskje det kom en annen bukk?  En skygge kom ut fra skogen og beveget seg mot kolla og kalven, og ga fra seg et heftig brøl midt ute på enda. Dette var ikke noen 6-tagger, nei! Men bukk var på kvota, og jeg ville ha den, så jeg fant den i siktet og slapp skuddet. Som med kalven så datt den pladask. Adrenalinet på høyt nivå, men måtte bort for å sjekke om den faktisk døde. Litt knoting med å få av fjelllduken jeg satt i og få løsnet rifla, men småjogget bortover. Omtrent halvveis fikk jeg øye på en bukk som bakset noe voldsomt, og gikk forsiktig nærmere. Vet ikke helt hva som gikk gjennom hodet mitt, men jeg begynte å godsnakke med den for å få den til å roe seg. Hjalp selvfølgelig ikke, og jeg måtte avlive den. Alle mine dyr har falt etter første skuddet, og jeg nådde ikke frem til halsen for å blø den ut slik som den bakset og styrte. Så jeg tenkte at et skudd til i bogen var en lur idé. Et skudd i oversiden av bogen, og bukken falt sammen før den begynte på den igjen. I mellomtiden hadde jeg fått tenkt litt, og neste skudd ble satt i nakken. Da lå den i ro. Fortsatt full i adrenalin kalte jeg opp JW på radioen og ba ham komme ned med traktoren, for jeg hadde skutt stor bukk! Deretter kunne jeg studere dyret mitt. 12 fine, hele og symmetriske tagger. Svær kronhjort, den første jeg har skutt. En god del bilder, sendte snapchat til en god del folk, og så var det å få orden på dyret. En traktor ble rekvirert, og vi fikk selskap av to av de andre i jaktlaget, litt eldre mannfolk som syntes det var veldig gøy at det hadde falt en skikkelig kronhjort. Bukken ble skutt like etter 22 på kvelden, og vi var i seng nærmere 00.30. Sov med god samvittighet hele natta.

Tirsdags kveld hadde jeg egentlig planer om å gå ned igjen, det var fortsatt dyr på kvoten, og vi kunne skyte mer da det var flere som hadde meldt interesse for dyr. Men det ble til at vi satt på senga i lag med hunden Frigg og koste oss i stedet. Nå da kjøttjaget var over var det litt mer avslappet stemning.

Onsdags kveld så vi grevling, men da skytelyset var litt dårlig bestemte vi oss for at hvis vi så den neste dag skulle den tas. Grevling er skadedyr, og i sesongen er det fri avskyting. Denne så ut til å være enslig. Dessuten har jeg aldri sett grevling vill, og pelsen er sikkert kjempefin å ta vare på. Men torsdagen kom, og ingen grevling. Så den tidligere på dagen, men ikke på kvelden. Torsdags kveld var siste jaktdagen, da vi skulle dra tidlig fredags morgen. Oppe 05.30 og av gårde rett etter 07.00. En lang kjøretur foran oss. Ankom hjemme i Bergen litt på tidligkvelden, fikk slakt, bagasje og hund inn i leiligheten. Både lørdag og søndag ble brukt på partering.

Slaktevekt på bukken var 113kg, kalven på 28kg og rådyret på 15kg. Total slaktevekt 156kg med hjem. Etter partering og fjerning av bein og andre uønskede greier endte vi opp med omtrent 90kg rent kjøtt i fryserne. Mange gode måltider foran oss, kan nevne carré av bukken, sadel av både rådyr og kalv, pluss lår fra rådyr og kalv. Kalvelåret blir fortært i jula, da er vi 10 stykker som kan fråste i 4,6kg kalvelår.

Ankom hytta på lørdags ettermiddag, pakket ut og fikk sortert litt ting, fikk i oss mat og gikk rett til sengs. Søndags morgen var første jaktdag, og siden hele Senja er stengt for jakt på statskog sin grunn der vi normalt jakter måtte det bli innlandet. Ingen av oss har jaktet der før, så det ble bare vill gjetning på hvor fuglene kunne befinne seg. Hadde med oss Frigg, og var veldig spente på hvordan han kom til å fungere. I fjor hadde han et par dårlige opplevelser med skudd, og ble skuddredd. Har fått trent det vekk omtrent 95%, men var fortsatt usikker på hvordan det kom til å gå når han stod midt i en situasjon. Ingen annen måte enn å prøve.

Første jaktdag ble Sørreisa, og pappa fant ut at jeg og ham skulle klatre gjenom Nordens største steinur. Frigg hang seg på oss, og vi fikk en heftig klatretur. Frigg har gått lite i steinur, og var først veldig usikker på hvordan han skulle komme seg over de store steinene. Jeg hadde et par ganger der jeg måtte løfte ham, og en gang måtte han på ryggen min, men han ble veldig mye tøffere på den tiden det tok oss å krysse. Tok faktisk så lang tid og brukte så mye krefter at vi måtte stoppe for en liten matbit midt i ura. JW og Ola, samboeren til min lillesøster Benedicte hadde gått på oversiden av ura, og kunne guide oss via radiokontakt. Da vi møttes på andre siden hadde de kost seg i flatt og fint terreng, mens jeg og pappa var godt slitne. Men vi fortsatte videre. Ingen fugl frem til lunsj, men tradisjonen tro ble det fugl etter litt mat i kroppen. Frigg tok nydelig stand, ble sluppet og tok opp tre fugler. To av dem datt for pappa og JW, mens jeg fokuserte på Frigg og hvordan han reagerte. Etter skuddene ble han stående, og det så litt ut som om han lurte på hva som hadde skjedd. Etter det fikk jeg ham bort til meg, og ga ham masse kos og skryt. JW og pappa viste frem rypene så han fikk lukte, og han så ut til å like det. Så vi gikk videre. Det gikk ikke lang tid før han ble hengende bak oss, noe som ikke er helt heldig, og da vi snudde oss for å sjekke så vi at han hadde satt seg ned og ikke ville gå videre. Vi tolket det som en forsinket reaksjon på skuddene, og gikk bort for å hente ham. Gjentok seg enda en gang, og da tok jeg ham i bånd. Han luntet etter meg resten av dagen, og fungerte ikke i det hele tatt. Liitt skuffet, men tross alt første dagen. Og han hadde tatt stand, fått opp fugl og ikke stukket av på skuddene, så noe positivt var det.

Mandag ble det Kletten og Kirkesdalen. Ola og Benedicte måtte hjem til jobb, så vi var bare 3 jegere denne dagen. Gikk en lang grusveg opp dit vi skulle, så det gikk fort å komme inn til terrenget. Slapp Frigg etter en kort matbit, og han fungerte bra de første par timene. Etter det ble han hengende etter igjen, og jeg måtte på nytt ta ham i bånd. Felles for disse to dagene var at han ikke hadde spist frokost, og under lunsjen var det en av mange teorier som ble diskutert om hvorfor han ikke fungerte. Vi hadde jo fått trent vekk skuddredselen omtrent helt, og han har jo tatt stand på tur tidligere. Han vet hva som skjer, han bare funker ikke. Hva kunne vi ha gjort galt med ham? Mange teorier, men ingen som kunne løses der og da. Så han fikk gå i bånd. Jeg gikk med hagla knekt over skulderen og Frigg i handa mens pappa og JW gikk først og var på jakt. Valgte litt andre veger enn de to, og halvveis opp i en liten sløkt tok Frigg stand før han tok opp en røy! Jeg roste kjempemasse, irriterte meg over at hagle var knekt, før jeg prøvde å finne de andre for å se om vi skulle gå etter fuglen. Tok med 15 min å nå de igjen, og da var det ikke vits lengre. Men fra da av var ikke hagla knekt lengre, selv om Frigg fortsatt var i bånd. Ble ingenting den dagen, det eneste som ble sett var røya mi og en hare. Frigg koste seg på tur, og da vi kom opp på vidden kunne jeg slippe ham igjen. Etter lunsj fungerte han overraskende bra, og vi fant ut at vi måtte prøve å tvinge i ham frokost. Vi hadde feitet ham opp før turen, men han brenner så mye energi at han ikke klarer å få i seg nok næring. Kombinert med at han bare hadde spist middag de to dagene kom vi frem til at han kanskje bare var utslitt. Vurderte å gi ham en hviledag dagen etter, men da skulle lillebror Petter komme, så det ble utsatt. På veg hjem kjøpte vi lungemos og annen god, våt hundemat som skulle gis til frokost.

Tirsdag skulle Petter komme med båten fra Tromsø der han hadde landet med fly sent kvelden før. Men uværet var så kraftig at båten ble innstilt, så Benedicte måtte kjøre ham. Vi møttes på halvveien, og dagens terreng var Dividalen Vest. Hadde fått Frigg til å spise frokost, så håpet var stort. Vi gikk i terrenget fra vegen, og fulgte en traktorveg et lite stykke inn. Slapp Frigg tidlig, og han søkte godt. Vi splittet oss for å dekke mer grunn, og med radiokontakt mellom meg som gikk med pappa og JW som gikk med Petter var det enkelt å holde kontroll. Frigg vimset mellom oss to gruppene, og Petter lanserte en ny teori om at vi kanskje bare gikk for raskt for ham. Han skal jo tross alt søke en god del terreng mens vi går. Sakket godt ned, og kombinert med frokost så det ut til å ha løst en god del. Ved første matstopp fikk han litt lungemos som han ikke spiste, og restene ble tatt med til neste stopp. Han fikk en fin situasjon litt lengre ut på dagen, og pappa skjøt etter en fugl som han tok opp. Ingen fall. Tok lunsj ikke lenge etterpå, og Frigg fikk i seg en del lungemos. Etter lunsj fungerte han også greit, men var tydelig at han var utstlitt. Vi splittet oss igjen, Frigg hang seg på meg og pappa. Fant en sti nedover, og fulgte den i godt driv. Frigg i hælene mine hele tiden.

Onsdagen ble hviledag, vel fortjent for Frigg sin del. Vi hadde en handledag på Finnsnes, og brukte dagen til å planlegge de neste jaktdagene. Frigg sov omtrent hele dagen, og fikk i seg godt med mat.

Torsdag var Mauken, rett ved skytefeltet til Forsvaret. Gikk opp langs grensen til skytefeltet gjennom skogen, og kom opp i et nydelig terreng. Tok det sakte og pent, og Frigg fungerte utmerket. Han dabbet av omtrent rett før lunsj, og holdt seg til meg og pappa. Men han kvinket til da vi kom over et stort felt med lave busker som han fikk søke gjennom. Brukte sikkert 10 minutter på feltet, og var godt fornøyd med ham etter det. Linket opp med JW pg Petter og spiste lunsj rett etterpå. Etter lunsj fungerte han godt i et par timer, før han diltet i hælene mine resten av dagen. Men, han kom seg godt i forhold til første dagen, og han er på sin første jakt og er fremdeles ung.

Fredag var Vassbruna, og det skulle være en kort dag slik at vi kunne ta oss helt ut på lørdagen. Endte opp med å bli en litt lang dag på 7 timer i marka, men uten Frigg. Han fikk hviledag hjemme i buret på hytta. Like greit, for i det terrenget var det mye sau. Følte meg som sauehviskeren hver gang jeg fikk de til å stå stille mens jeg gikk forbi i stedet for å løpe vekk i full fart. Vi splittet oss i de vanlige lagene, og jeg og pappa gikk nede i skogen langs elva mens JW og Petter gikk på en liten fjellrygg. Matbit da vi kom opp på fjellet, og fortsatte etter det. Ekstremt godt lagt opp turløype, med skiltet til hvileplasser med benk, pluss gapahuk og en gamme noen kilometer inn i terrenget. Det var 5 jaktkort, og vi tok 4 av dem, så da det kom ytterlige 2 jegere til syne visste vi at i hvert fall en av dem jaktet ulovlig. Men de var langt unna, og vi ignorerte dem. Støkket opp tosifret antall fugl, og generelt sett en flott dag i marka.

Lørdagen var Benedicte og Ola tilbake på hytta, og guttene pluss pappa fro på jakt mens jeg ble igjen for å dykke litt og samle skjell til middagen. En god del blåskjell med fin størrelse, og satte ny pers på dykking med 1min og 12sek under vann. Godt fornøyd, selv om dykkestedet var kjedelig. Blåskjell ble fortært i lag med ramsløksmør til forret før en hjortegryte. Som alltid har vi solide måltider under jakta, næring må vi ha. Brenner i følge klokka omtrent 2500 kcal daglig, noen dager mer. I følge JW hadde Frigg fungert nydelig frem til lunsj, da han igjen var sliten. Men når de hadde gått sine første 2km hadde Frigg løpt 8, så han har jobbet godt. Han er bare ikke vant til så hard jobbing over så lang tid.

Mye erfaringer i år, og mye nytt med fersk unghund. Frokost er et must, samme med lungemos eller annen mat i terrenget. Frigg spiser heldigvis det meste, og er ikke kresen på mat. Vi feitet ham opp før jakta, og det syntes, men han har sikkert mistet litt vekt underveis. Tørrfor er for kjedelig, ferskvom, lungemos eller annet våtfor er supert. Blir nok ferskvom til neste år, det gikk ned på høykant. Hviledager er også viktig, det samme er hviling i terrenget når vi setter oss ned for å ha pause. Frigg er veldig flink der; han legger seg raskt ned. Jeg hadde med hi til ham, men det ble liggende på hytta siden det var varmt hver dag. Det var bare en dag da han skalv litt mens vi spiste lunsj, men det kan også ha vært på grunn av at vi så en annen jeger. Til neste år blir det annerledes, da er vi bedre forberedt!

Veldig sent ute med dette innlegget, klar over det. Men, Corona skjedde, og ting ble glemt/ignorert/utsatt.

Vi dro til Tromsø på småviltjakt som vanlig høsten 2020, etter at det ble sluppet litt opp på tiltakene. Møtte pappa på flyplassen, kjørte på jobben hans for å sette vekk flyburet til Frigg, og så rett på hytta. Skal være ærlig å si at jeg husker faktisk ikke alle dagene og hvor vi gikk, så dette blir nok en mangelfull post. Men jeg gjør det jeg kan.

Tilbragte 4 dager i marka på fuglejakt. Generelt dårlig vær, mye regn og tåke. Hverken jeg eller JW hadde egentlig store forhåpninger til Frigg, og fikk rett i det. Han var på tur, koste seg maksimalt og hadde det gøy, men var ikke jakthund. Første dagen hadde han en knallstand. Var i Ånderdalen nasjonalpark, første dagen og bare etter en time eller så. Jeg litt lengre ned i lia, pappa, JW, Frigg, Koda (pappa sin hund) og samboeren til lillesøstera mi i nærheten av hundene. Plutselig ropes det at Frigg står. Jeg er kjempefornøyd, og kaver meg oppover. JW og pappa klare, men samboeren til lillesøster like bak. Koda sekunderer på Frigg,og begge to står knallhardt. JW løser ut Frigg, som ikke reagerer. Jeg hører JA bli ropt, for så å bli gjentatt, deretter ingenting. Jeg blir stående i påvente at fugl skal komme opp, da jeg har muligheten til å ta dem fra min posisjon. Jeg var bare 15-20 meter unna de andre, og stod fint til hvis fuglene kom nedover lia. Men det ble stille. Ingen vingeslag og ingen skudd. Så kommer latter og oppildnet roping. Jeg kommer meg opp til resten av gjengen, og får forklart hva som har skjedd. Frigg har tatt stand, og som pappa sa: når han pustet så beveget fjærene på rypa seg. Rimelig nært, med andre ord. Koda sekunderer, og Frigg løses ut. Han reagerer ikke, og fyglene er for nært hundene til at man kan skyte. Da tar Koda affære. Han tar rypa selv. En stk rype i sekken, uten skudd i seg. Frigg sikkert litt forvirret, men likevel en fantastisk første stand. Forhåpningene steg, men det var den ene standen han fikk den dagen. Etter det soste han rundt, og holdt seg stort sett i nørheten av oss mennesker.

Resten av dagene ble noenlunde det samme. Koda har alltid vært flink, og det ble noen ryper for ham, men Frigg fungerte ikke. Vi prøvde å få ham bort til Koda når han tok stand, men det fungerte dårlig. Hjalp heller ikke at vi hadde bare hatt en tur på banen for å vende ham til skudd. Etter en spesielt nær situasjon der Frigg stod rett ved siden av meg da pappa løsnet to skudd knappe 10 meter unna stakk han av. Han har på seg GPS, så vi så at han ikke var langt unna, men han er ung og lettpåvirkelig, så JW gikk og hentet ham. Etter det hang han i hælene mine.

Viser seg også at han er mest glad i åpent terreng. Han løper mer fritt når skogen åpner seg og blir til slette eller myr, så vi må få ham vant til tettere skog. Mye å jobbe med

Nå har det gått noen måneder siden jakta, og selv om vi enda ikke har kommet oss på banen for å trene på skudd har det skjedd litt. Synes jeg i hvert fall. Var oppe på Lyderhorn (fjelltoppen bak leiligheten) her om dagen, da hadde det snødd ganske nylig. Tidlig på morgenen, jeg skulle jobbe senvakt, så tok en morgentur. Vi vet det finnes orrfugl der, jeg har både hørt og sett tidligere, så jeg ble ikke overrasket da vi kom over ferske spor i snøen. Frigg var superinteressert i et buskas, og tok noen halvhjertede stand, men ingen gode nok til at jeg fikk løst ham ut. Etter at han hadde fått snust seg ferdig gikk vi videre. Frigg holder seg alltid i nærheten av oss, på godt og vondt, og var bare 10 meter unna meg da jeg fikk øye på et svart hode i buskene på andre siden av stien enn der vi hadde sett sporene. Dumme meg tenkte ikke klart, og presterte å peke til Frigg mot fuglen. Han skjønte selvfølgelig ikke hva jeg ville, men er smart nok til å forstå at der jeg peker kan det være noe gøy. Vinden i feil retning, og støkket selvfølgelig fuglen. Viste seg at alle 3 orrhanene som bor på fjellet satt sammen, og alle 3 lettet fra de buskene. Frigg skal ha skryt for at han ikke løp etter dem, det var bare et byks før han gikk bananas i buskene. Gjennomsøkte hele buskaset flere ganger, og jeg var egentlig kjempefornøyd med det. Min feil at det ikke gikk bedre; hadde jeg tenkt ordentlig hadde jeg ropt ham mot meg, da hadde han fått vinden i riktig retning. Men, da lærte jeg noe jeg og. Og kommer jeg opp i den situasjonen igjen vet jeg hva jeg skal gjøre, så det er da noe.

I år ble det to uker jakt som vanlig, men vi bestemte oss for å prøve å ta de to ukene rett etter hverandre. Startet med en uke i nord på småvilt, deretter en uke i Trøndelag på hjortejakt. Nytt av året er også en liten følgesvenn, Frigg på 5 mnd.

Ankom Tromsø på søndags morgen og ble plukket opp av mamma. På vegen mot hytta stakk vi innom lillesøstera mi på lunsj, og fikk oppbevare flyburet til Frigg der mens vi var borte. Etter lunsj kjørte vi til hytta, der pappa og hunden Koda hadde vært siden fredagen. Frigg og Koda gikk fint over ens, selv om det er 10 år mellom dem fikk Frigg leke litt med Koda.
Søndagen gikk med til å pakke ut og planlegge uka. Værmelding så litt laber ut, så vi bestemte oss for å kjøre hjem på fredagen, så kunne vi bruke hele lørdagen og store deler av søndagen hjemme i Tromsø. Som sagt så gjort.
Mandag ble Tranøy, i et terreng vi har gått i en gang tidligere. Tirsdagen ble det nytt terreng, da vi prøvde oss på Lenvik. Dagen ble litt lengre enn vi hadde trodd, og vi bestemt oss for en hviledag på onsdagen, før vi kjørte Ånderdalen nasjonalpark på torsdagen. Fredag var det pakking og kjøring, og hjemme i Tromsø på ettermiddagen på fredag. Lørdag ble det skarvejakt med rifle og hagle, og søndags kveld dro vi hjem til Bergen. Total fangst 4 ryper, 1 stokkand og to skarv. Stokkanda ble med oss til Bergen. 1 røyskatt måtte også bøte med livet da pappa kjørte på den, og den flådde jeg og preppet skinnet på. Nydelig skinn, og godt fornøyd med resultatet.
Var såvidt innom senga og sov før vi dro avsted mandags morgen. Frigg hadde klart seg overraskende bra på flyturen, men i overivrigheten sin på hytta hadde han strekt en muskel eller sene i albuen, og måtte ta det rolig. Dermed var en 10 timers kjøretur helt perfekt. Vi var litt usikker på hvordan han kom til å ta det i bilen så lenge, men som vanlig oppførte han seg eksemplarisk, og var stille hele tiden. Litt flere pauser enn vanlig, men ikke noe unormalt. Ankom Snilfjorden mandags kveld, pakket ut og gjorde oss klare til jakt. Vi jakter stort sett bøjakt, men har også mulighet til å gå etter dyr, så som regel blir kveld og morgen tilbragt med rifla på fanget i et vindu eller i en kasse. Fredags kveld og fortsatt ingen hjort, begynte så smått å bli bekymret. Men lørdags morgen falt en kolle, og en gjeng fra jaktlaget tok også en spissbukk. Begge to ble med tilbake til Bergen. Tetris i bilen for å få plass til hundebur, 3 rifler, bagasje og to slakt, der hunden ikke skulle få tak i slaktet og ingenting skulle bli blodig. Men det gikk overraskende greit, selv om det nok blir takboks til neste år.

Kjørte oppover til Trøndelag fredag etter jobb, og var fremme midt på natta. Fikk vite at det var dårlig stemning i bygda, og at jakta vår var blitt veldig begrenset. Vi fikk ikke sitte der vi vanligvis sitter, og noen mente også at det var mye bråk, så vi fikk bare en liten plass å jakte på. Så vi ekspanderte. Søndagen fikk vi være med på elgjakt, men fikk dessverre ingenting. Senere på søndagen satt vi og hørte på jaktradioen, og fikk med oss at det ble skutt en hjortekalv og en rådyrbukk. Dermed var det bare ett rådyr igjen på kvota. Ellers var det allerede skutt en kronhjort, og det var en igjen. Jaktlaget ville fokusere på hanndyr, så vi gikk etter bukker. Gikk en finn bukk nede på åkeren en kveld, men var mørkt og litt langt skytehold, så han falt ikke. Men JW tok en liten spissbukk, og en fjordkolle siste dagen, så vi tok med oss tp dyr hjem. Andre året jeg ikke skyter noe, og begynner å bli litt lei. Neste år må jeg få skutt noe, Rugeren har enda ikke smakt blod.

Jeg tok fly oppover til Trøndelag på mandagen, der JW allerede ventet på meg. Mandagen ble det ingen jakt, men tirsdagen satte vi oss ned på den vante plassen vår. Det var måneskinn og godt lys, og vi så masse dyr. Det gikk en fin bukk forbi, og siden vi hadde et fritt rådyr på kvoten ble det bestemt at JW fikk rådyr og jeg fikk kronhjort. Så jeg fant den i siktet mitt og var klar til å trekke av, men den stod ikke i ro lenge nok til at jeg fikk skutt. Men det var bare dag 1 av jakta, så det var enda god tid igjen til å skyte den senere. JW tok en spissbukk, og vi sa oss fornøyd med det. Greit å få tatt den tidlig i jakta, slik at vi har litt friere tøyler. Nå da vi var sikret kjøtt kunne vi velge mer hva vi skulle skyte. Onsdagen gikk vi rundt og kikket og lokket etter rådyr, og vi fant 3 stykker. JW snek seg nært nok til å felle rådyrbukken, og vi bestemte oss for å ta den også med oss hjem. Onsdags kveld var det ekstremt mørkt, så vi ble ikke sittende så lenge. Det satte tonen for resten av uka også. Mørkt og dårlig sikt, men vi hørte bukkene brøle til hverandre. Det er i hvert fall to store bukker, så vi får se til neste år om det kanskje blir en bukk på meg da.