Jeg har aldri flådd rype før, men jeg har sittet på benken og sett på pappa fra jeg var veldig liten, og vet stort sett hva som skal skje. Pappa loset meg gjennom første rype mens JW holdt på med haren, og deretter var det greit.

JW har heller aldri flådd og partert hare, men han er flink med hjort, som er det samme bare større. På hjorten er det stort sett jeg som står for parteringen, så jeg måtte lose ham gjennom den mens jeg selv holdt på med rypene. Koda lå veldig stille og så på, og pappa ryddet og vasket litt inne. Kom oss avgårde i grei tid, kom hjem til Tromsø i syvtiden, og ble servert middag stort sett med det samme. Veldig deilig.

Flyet vårt tilbake til Bergen gikk 13.40 neste dag, og vi var oppe i titiden. Pakking av klær, ammunisjon, våpen, rype, hare og sopp, i tillegg til mamma sin fiskegrateng og litt bringebærsyltetøy. Måtte ha en ekstra bag for all maten. Koda var fortsatt rimelig satt ut, og fant et reir i bagen med klær.

Dermed var vår småviltjakt over for dette året. Resultatet ble 11 ryper og en hare, og 6,5 liter sopp.

Tredje dagen tok hardt på både pappa, JW og  Koda, og det ble bestemt at jeg skulle få alle de vanskelige gåturene, siden jeg hadde hatt en hviledag. Vi gikk opp ved fjellet de to andre tok i går, der det er nærmere 200 høydemeter fordelt på ca like mange lengdemeter, som er forferdelig tungt for lår og legger. Ble liggende og pese på toppen, bikkja var så sliten at vi trengte ikke engang ha ham i bånd. Kom en annen kar opp bak oss, og vi sendte ham videre innover i dalen mens vi selv gikk rundt vannet.

Så første rype ganske tidlig, etter en nydelig stand fra Koda. Skytterne det stod på denne gangen, ikke hunden. Selv ble jeg stående bak Koda, og i frykt for å treffe ham holdt jeg tilbake skudd. Men de andre to fyrte av, og bommet. Da vi var kommet ca halvveis rundt vannet kom et helikopter med  noe merkelig hengende i en line under kroppen, og skremte opp alt av fugl. Ikke store skaden skjedd, det viste seg at alle rypene satt så høyt at det ikke var vits å gå etter dem uansett. Men greit at helikopteret skremte den opp, da så vi hvor de satt. Det fløy flere ganger over oss, og vi fant ut at det måtte være noen geologiske undersøkelser, for det stod NGU på "raketten" som hang i line, og HeliScan på helikopteret.

Ettersom alt av fugler var skremt opp, gikk vi fort rundt resten av vannet og over kammen på andre siden, slik at di kunne gå ryggen nedover mot nedstigningen mot bilen. Her fløy plutselig ei rype opp, og satte seg på en sten ikke veldig langt utenfor skuddhold. Pappa gikk lenger ned med Koda, og så ikke fuglen først, men da jeg nærmet meg sakte lettet den igjen og fløy nedover. Mens jeg ropte til pappa at den kom fløy det opp to til foran med og JW. JW fulgte den ene, men hadde litt umulig vinkel, mens jeg tok den andre med et velrettet skudd. Min første dødskutte rype; den datt som en sekk ned i ura. Mens JW holdt et øye med fuglen og hvor den lå, tenkte jeg meg nedover mot den, inntil Koda kom og apporterte. Men Koda apporterer og leverer kun til sin herre og mester, uansett hvem som har skutt fuglen...

Etter dette ble det en ny pause, og siste rest av kakao ble drukket opp. Mens vi pakket sammen etter pausen kom det først en rype flygende og satte seg på en sten og kikket på oss. Rett etterpå landet en stegg i fjellsiden, og rapet og styrte. Deretter kom en ungfugl, mest sannsynlig ungen til den første, for de kommuniserte. JW fant ut at denne ville han ta, selv om det betydde snikjakt på en fugl som satt og så på oss. Pappa og jeg mente dette var litt bortkastet, men vi sto og så på og holdt Koda mens JW snek seg oppover, la fra seg sekken, og snek seg videre. Da han var nesten innenfor skuddhold lettet ungfuglen, og JW hadde ikke skuddsjangs. Men mora satt fortsatt på stenen og ventet. JW snek seg videre, stoppet ved en stor sten, la hagla an på stenen, og skjøt trangboring. Og fuglen datt. Steggen lettet også da, og vi gikk videre.

Litt etter kom JW over en fugl til, og vingeskjøt den. Det morsomme med vingeskutte ryper er at de løper. Fort. JW løp etter, jeg og pappa så på hverandre og pappa sa: faen, den skal vi ha! Og satte etter han og. Jeg gikk litt nedenfor og fram, i tilfelle rypa gikk den vegen, og så dermed tilbake på de to andre. Koda ble sluppet, JW og pappa gikk rundt, og jeg stod og så på. I det JW går forbi verdens minste bregnebusk, flykter rypa opp fra den. Jeg roper til ham, JW snur seg, pappa setter på sprang, og så var kaoset i gang. Koda, som ikke skjønner fjellryper, vimset rund på totalt feil sted i stedet for å ta den teite rypa, JW løper med tung ryggsekk, og pappa kaster seg fram med den ladde hagla som en lanse, og dæljer til rypa. Dette sakket rypa nok til at pappa fikk hevet seg over den, og sannsynligvis knakk nakken på den. Jeg vet ikke hva han gjorde, jeg var for opptatt med å le. Det hele så virkelig morsomt ut, og jeg skulle ønske jeg hadde vett nok til å filme hele seansen, for dette kommer til å være morsomt ganske lenge.

Etter å ha blitt invitert opp i senga i går, tok Koda det for gitt at det var ok i dag og. Da vi stoppet bilen ved hytta var han så sliten at han bare lå i buret i bilen og så på oss. Vi måtte virkelig lokke på ham, og faktisk begynne å gå mot hytta før han orket å reagere. Jeg har aldri sett ham så sliten før, han sov resten av dagen.

Dag nummer to gikk vi opp samme stedet,  men fulgte denne gangen stien helt opp til demningen, og tok så vegen videre opp mot fjellet på andre siden fra der vi var i går. For to år siden jaktet jeg og pappa her sist, da klatret vi opp til ei gryte i fjellet der fuglene vanligvis sitter. Så også i dag, men vi tok en annen rute som pappa mente kunne være lettere. Det var det ikke...

Vi fant ei steinur som vi fulgte oppover, og på flere steder var det så bratt at vi måtte ta skuddene ut av haglene og bruke de som stokk . For meg som er litt kortere i bena enn de andre to var det helt forferdelig. Men vi kom oss opp til slutt, og måtte ta matpause på toppen for vi var så slitne. Koda trenger også mat mens vi er i fjellet, og lungemos har står normalt på menyen. Koda har veldig høy forbrenning, og er i tillegg energisk, så han må ha fet mat. Selv om han nå er blitt 7 år får han det feteste tørrforet pappa kan finne to ganger om dagen, men er fortsatt tynn som en strek.

Mest fjellryper såpass høyt i fjellet, og dagens første rype gikk også til JW, som først støkket opp ei som landet så greit at han tok den på setta etterpå. Etter dette fløy det opp to til, men de landet så høyt oppe at vi ikke orket å gå etter dem. Vi fulgte gryteveggen hele vegen rundt, og som vanlig gikk jeg nederst, der det som regel er enklest å gå. Hadde akkurat stoppet opp for å finne ut hvor de to andre var i forhold til meg da jeg først hørte fire ganske raske skudd, så litt voldsom banning. Det viste seg etterpå at det hadde flydd opp ca 12 ryper, og både pappa og JW hadde tømt skudd mot de. En rype datt for JW sitt skudd, men da han skulle lade om fikk han kun en patron i et løp, som selvfølgelig viste seg å være det løpet som ikke gikk først da neste rype fløy opp. Derav banningen. I motsetning til meg og pappa, som har mekanisk løpsvelger, har JW rekyldrevet reset. Hvis jeg eller pappa trykker av et løp, går avtrekkeren mekanisk videre til neste løp, uansett om det gikk et skudd først eller ikke. JW må ha et skudd med kraftig nok rekyl til å resete avtrekkeren, og det funker dårlig med tomt løp. Ny pause etter dette. Koda fungerer som de fleste hunder best på lirype, og skjønte ikke helt dette med fjellrype. De lager sånn merkelig lyd...

Første jaktdag ble mandagen, og hunden Koda var veldig klar. Hanblir lett gira, så første jaktdagen er han egentlig ikke mye vits i, han bare løper rundt og leker tulling. Men han er jo så søt at det er vanskelig å være sint på.

Første dagen gikk vi opp langs et vannrør til en kraftstasjon, som går rimelig bratt oppover. Stien er god og velbrukt, men vi gikk fra stien ganske snart. Etter bare noen hundre meter så jeg en hare, og løsnet skudd, men en hare i full firsprang er vanskelig å treffe rett på, så jeg bommet. Første vannpausen kom ikke lenge etterpå, da vi måtte krysse ei elv. Det var kjempefint vær, og selv i pausene satt vi kun i t-skjorte og hadde det deilig.

Første fangst ble en hare som JW skjøt; veldig stolt av det. Han fikk også den eneste rypa på turen. Ellers kjempefin første dag, selv om bikkja ikke virket i det hele tatt.

Denne uka skal tilbringes ute i terrenget... på fuglejakt! Jaktterrenget er Senja, på mine forelde sin hytte. Det blir meg, JW og pappa som går. I dag ankom vi Tromsø, hvor mine foreldre bor, og i morgen kjører vi videre til Senja og hytta. Det blir jakt hele neste uke, med sjøfugl på søndag, og rype og annet småvilt i ukedagene. Så i dag måtte skyteferdigheter med hagle testes. Det var uheldigvis litt vind, så duene fløy stort sett der de selv ville. Av 50 skudd jeg skjøt traff jeg med 2...
Mer bilder og info følger når jeg kommer tilbake til internett i slutten av neste uke.