Litt sen posting, er en stund siden jakta var over for min del, men bedre sent enn aldri.
Jakta i Nord Norge begynte lørdag 30. september, etter å ha ankommet Tromsø kvelden før. For første gang skulle vi på seljakt denne lørdagen, som siste dagen i jaktperioden til sel. Jeg hadde søkt, og fått innvilget løyve på sel, og vi vet fra før av at det er en god del sel ute i havet der mamma og pappa bor. Så vi tok båten ut på jakt. Etter en times gåing kom vi frem til første stedet vi skulle sjekke. Et enkelt hode stakk opp av vannet, men ble bedømt for stor og for vanskelig å hente opp hvis den skulle synke. Vi hadde snakket med en kar som bor i fjorden som har drevet mye med seljakt, og han var i hundre over at noen endelig ville ta opp den jaktformen igjen. Tydeligvis ikke en veldig populær jakt lengre. Han kom med masse tips, og anbefalte blant annet bløte kuler da hodeskudd er det beste. Da ble det X-bolten på meg, da den er den eneste jeg fortsatt bruker blykuler på. Han spurte også hvordan vi hadde tenkt til å gjøre det hvis selen sank, og var veldig fornøyd da jeg sa jeg dykket. Han sa også at vi måtte regne med minst 50% svinn på skuddene, da sel synker veldig raskt. Dermed ble det til at vi gikk etter små seler som var på grunt vann eller land, slik at det ikke skulle være kjempevanskelig å hente den opp når den sank. For vi regnet med at den kom til å synke før vi nådde frem med båt eller jolle. Som sagt så gjort. Første selen ble bedømt for stor, og vi turte videre til neste sted.
Etter litt mer sjekking og leting fant vi en stor flokk med seler som holdt seg rundt noen skjær. Vi kunne se bunnen fra båten, ekkoloddet bekreftet dybder på rundt 5-15 meter, og selene var rolige og holdt seg i nærheten. Jeg og JW hoppet over i jolla, og planen var å ro meg i land på et av skjærene slik at jeg kunne skyte sel derfra. Vi vurderte fra jolla først, men bevegelig mål og bevegelig plattform er en dårlig kombinasjon, så jeg hoppet i land i dykkerdrakt og redningsvest, med rifla i handa. Redningsvesten la jeg fra meg raskt, da den bare var i vegen både for kolbe og bevegelighet. Pappa og JW, i hver sin båt, holdt seg på baksiden av meg slik at jeg hadde kun selen å fokusere på. Hadde med meg 5 skudd, satset på at det var nok. Første skuddet fra liggende stilling rimelig ukomfortabelt ble bom rett ved hodet til en sel. Den dykket, JW og pappa ventet på tegn fra meg, men jeg var klar for neste. Første holdet var langt for et lite selhode som duppet i vannet, nærmere 80 meter, så bommen var egentlig greit. Neste var nærmere, omtrent 50 meter unna, og ble treff. Vannspruten stod til værs, og jeg vinket febrilsk til båtene for å få dem bort får å hente selen før den sank. Var heldigvis lett å finne treffstedet da blodet la seg som et flak på overflaten, men innen de rakk bort hadde selen sunket. Antok mer enn 30 meter, og så dypt dykker ikke jeg. Mens pappa og JW rotet rundt og prøvde å se etter hvor selen var hadde jeg blikkontakt med nok en sel. En nysgjerrig type som fulgte nøye med på meg som stod et par meter fra vannkanten og holdt et øye med vannet. Han viste ikke tegn på redsel, og bare stirret på meg. I og med at han var mellom meg og båtene stirret jeg bare tilbake uten å kunne gjøre noe mer. Ytterligere en sel dukket opp litt lengre til venstre for meg, nesten 70 grader vekk fra båtene, og dermed med fin bakgrunn. Ropte til JW at jeg hadde en til, og satte meg ned i fin skytestilling. Skuddet smalt, selen ble liggende, og sank noen sekunder senere. JW bort med jolla, og rotet rundt med båtshaka som er 2 meter lang. Nådde ikke helt ned til bunnen, så etter at jeg hadde fått på meg vesten igjen hentet han meg tilbake til storbåten. Der fikk jeg på meg resten av dykkerutstyret, og hoppet i vannet. Pappa sa at hvis vi ikke fant den etter 20min så ga vi opp, men det var kaldt i vannet, så 20min hadde holdt lenge for min del. Fant skuddstedet og begynte å lete. Tok ca 8min før jeg fant selen i en liten ravine, på ca 5 meters dyp. Dykket ned og festet tau rundt luffene fremst. Dro den opp, og JW tok meg og sel på slep bak jolle bort til storbåten. Presterte å miste selen da vi skulle dra den opp, fant den heldigvis på nytt etter noen minutter med pause på meg. Dro båtshaka gjennom kinnet på selen denne gangen, nå skulle den opp! Veid til 23kg komplett, 2,5 kg i ytrefilet, indrefilet, hjerte og litt annet småkjøtt. Gjorde seg utmerket i fonduen noen dager senere, og speket selhjerte kan også anbefales.
Seljakt blir definitivt gjentatt, en utrolig spennende og krevende jaktform. Vi var 3, og med meg som både skytter og dykker gikk det helt fint. Bløte blykuler anbefales, min Accubond gikk rett gjennom skallen, og selen døde momentant. Fra skuddplass til funnsted var det kanskje 5 meter, og det var en del strøm. Dykker er et must hvis man skyter på havet, ellers er det mulig å ta de på land, men det krever mer venting. Til neste år stiller vi nok 3 jegere, for både JW og pappa hadde veldig lyst til å prøve.
Jakta i Nord Norge begynte lørdag 30. september, etter å ha ankommet Tromsø kvelden før. For første gang skulle vi på seljakt denne lørdagen, som siste dagen i jaktperioden til sel. Jeg hadde søkt, og fått innvilget løyve på sel, og vi vet fra før av at det er en god del sel ute i havet der mamma og pappa bor. Så vi tok båten ut på jakt. Etter en times gåing kom vi frem til første stedet vi skulle sjekke. Et enkelt hode stakk opp av vannet, men ble bedømt for stor og for vanskelig å hente opp hvis den skulle synke. Vi hadde snakket med en kar som bor i fjorden som har drevet mye med seljakt, og han var i hundre over at noen endelig ville ta opp den jaktformen igjen. Tydeligvis ikke en veldig populær jakt lengre. Han kom med masse tips, og anbefalte blant annet bløte kuler da hodeskudd er det beste. Da ble det X-bolten på meg, da den er den eneste jeg fortsatt bruker blykuler på. Han spurte også hvordan vi hadde tenkt til å gjøre det hvis selen sank, og var veldig fornøyd da jeg sa jeg dykket. Han sa også at vi måtte regne med minst 50% svinn på skuddene, da sel synker veldig raskt. Dermed ble det til at vi gikk etter små seler som var på grunt vann eller land, slik at det ikke skulle være kjempevanskelig å hente den opp når den sank. For vi regnet med at den kom til å synke før vi nådde frem med båt eller jolle. Som sagt så gjort. Første selen ble bedømt for stor, og vi turte videre til neste sted.
Etter litt mer sjekking og leting fant vi en stor flokk med seler som holdt seg rundt noen skjær. Vi kunne se bunnen fra båten, ekkoloddet bekreftet dybder på rundt 5-15 meter, og selene var rolige og holdt seg i nærheten. Jeg og JW hoppet over i jolla, og planen var å ro meg i land på et av skjærene slik at jeg kunne skyte sel derfra. Vi vurderte fra jolla først, men bevegelig mål og bevegelig plattform er en dårlig kombinasjon, så jeg hoppet i land i dykkerdrakt og redningsvest, med rifla i handa. Redningsvesten la jeg fra meg raskt, da den bare var i vegen både for kolbe og bevegelighet. Pappa og JW, i hver sin båt, holdt seg på baksiden av meg slik at jeg hadde kun selen å fokusere på. Hadde med meg 5 skudd, satset på at det var nok. Første skuddet fra liggende stilling rimelig ukomfortabelt ble bom rett ved hodet til en sel. Den dykket, JW og pappa ventet på tegn fra meg, men jeg var klar for neste. Første holdet var langt for et lite selhode som duppet i vannet, nærmere 80 meter, så bommen var egentlig greit. Neste var nærmere, omtrent 50 meter unna, og ble treff. Vannspruten stod til værs, og jeg vinket febrilsk til båtene for å få dem bort får å hente selen før den sank. Var heldigvis lett å finne treffstedet da blodet la seg som et flak på overflaten, men innen de rakk bort hadde selen sunket. Antok mer enn 30 meter, og så dypt dykker ikke jeg. Mens pappa og JW rotet rundt og prøvde å se etter hvor selen var hadde jeg blikkontakt med nok en sel. En nysgjerrig type som fulgte nøye med på meg som stod et par meter fra vannkanten og holdt et øye med vannet. Han viste ikke tegn på redsel, og bare stirret på meg. I og med at han var mellom meg og båtene stirret jeg bare tilbake uten å kunne gjøre noe mer. Ytterligere en sel dukket opp litt lengre til venstre for meg, nesten 70 grader vekk fra båtene, og dermed med fin bakgrunn. Ropte til JW at jeg hadde en til, og satte meg ned i fin skytestilling. Skuddet smalt, selen ble liggende, og sank noen sekunder senere. JW bort med jolla, og rotet rundt med båtshaka som er 2 meter lang. Nådde ikke helt ned til bunnen, så etter at jeg hadde fått på meg vesten igjen hentet han meg tilbake til storbåten. Der fikk jeg på meg resten av dykkerutstyret, og hoppet i vannet. Pappa sa at hvis vi ikke fant den etter 20min så ga vi opp, men det var kaldt i vannet, så 20min hadde holdt lenge for min del. Fant skuddstedet og begynte å lete. Tok ca 8min før jeg fant selen i en liten ravine, på ca 5 meters dyp. Dykket ned og festet tau rundt luffene fremst. Dro den opp, og JW tok meg og sel på slep bak jolle bort til storbåten. Presterte å miste selen da vi skulle dra den opp, fant den heldigvis på nytt etter noen minutter med pause på meg. Dro båtshaka gjennom kinnet på selen denne gangen, nå skulle den opp! Veid til 23kg komplett, 2,5 kg i ytrefilet, indrefilet, hjerte og litt annet småkjøtt. Gjorde seg utmerket i fonduen noen dager senere, og speket selhjerte kan også anbefales.
Seljakt blir definitivt gjentatt, en utrolig spennende og krevende jaktform. Vi var 3, og med meg som både skytter og dykker gikk det helt fint. Bløte blykuler anbefales, min Accubond gikk rett gjennom skallen, og selen døde momentant. Fra skuddplass til funnsted var det kanskje 5 meter, og det var en del strøm. Dykker er et must hvis man skyter på havet, ellers er det mulig å ta de på land, men det krever mer venting. Til neste år stiller vi nok 3 jegere, for både JW og pappa hadde veldig lyst til å prøve.
