Normalt har vi bodd på gården til fetteren til JW, men i år skulle de ha familieøkning, og hadde dessverre ikke plass til oss lengre. Vi losjerte oss inn på den lokale campingplassen, innenfor gåavstand, og et sted vi har bodd før. Hund ingen problem, parkering for bilen, dusj og fasiliteter i samme bygg, med eget kjøkken. Egen plass til riflene i overkøya på den ene senga var det og.
Innlosjering på natta når vi kom, og var innom og snakket med bestemora på gården dagen etterpå. Ute på vift med hund og termisk så vi en del dyr, og ble beroliget av at det var godt med dyr igjen på kvota fortsatt. Fikk beskjed om å la bukken være igjen til noen andre dette året, og gå etter kalv og spissbukk. De hadde skutt 3 koller allerede, men ingenting annet. Var også rådyr på kvota, så det var bare å skyte.
Det første som falt var en spissbukk, etter et skudd fra JW på kveldstid. Fikk den opp og ordnet, og på igjen neste kveld. Ingenting da, men så en enslig kalv som gikk i lag med en liten flokk med rådyr. Bestemte oss for at den måtte vi få tatt, den kom sikkert ikke til å klare vinteren alene. Så veldig liten ut. Natta etter tok jeg den, og fikk bekreftet at den hadde ikke klart seg lenge. Fortsatt kalvepels med hvite flekker, og bitteliten. Ikke et gram fett på kroppen. Dro den opp til bilen og hev den inn, var ikke større enn det. Ble liten i forhold til spissbukken, men kjøtt er kjøtt, og det er bedre at den døde av et skudd enn å sulte eller fryse i hjel i løpet av vinteren. Nå da kjøtt var reddet kunne vi begynne å gå etter rådyr, som vi også hadde lyst på. Jeg hadde enda ikke skutt rådyr, og det måtte vi få endret på.
Første rådyrdagen fant vi en liten flokk, hadde godt siktebilde, men mørket kom fort, og det ble for dårlig skytelys. De fikk gå videre. Neste dag gjorde vi det samme, men var tidligere på dagen. Fant to flokker, og jeg satte meg ned mens JW gikk på drev. De kom seg inn på sikker bakgrunn og mulig forgrunn, og selv om holdet var langt følte jeg meg komfortabel til å skyte. En liten killing falt for skuddet mitt, på 209 meters hold. Lengste skuddet jeg har tatt på noe levende, og ser at langholdsskytingen har hjulpet godt på.
Fylte fryseren i år og, selv om den ikke er like stappet som i fjor, noe som egentlig er like greit.
Innlosjering på natta når vi kom, og var innom og snakket med bestemora på gården dagen etterpå. Ute på vift med hund og termisk så vi en del dyr, og ble beroliget av at det var godt med dyr igjen på kvota fortsatt. Fikk beskjed om å la bukken være igjen til noen andre dette året, og gå etter kalv og spissbukk. De hadde skutt 3 koller allerede, men ingenting annet. Var også rådyr på kvota, så det var bare å skyte.
Det første som falt var en spissbukk, etter et skudd fra JW på kveldstid. Fikk den opp og ordnet, og på igjen neste kveld. Ingenting da, men så en enslig kalv som gikk i lag med en liten flokk med rådyr. Bestemte oss for at den måtte vi få tatt, den kom sikkert ikke til å klare vinteren alene. Så veldig liten ut. Natta etter tok jeg den, og fikk bekreftet at den hadde ikke klart seg lenge. Fortsatt kalvepels med hvite flekker, og bitteliten. Ikke et gram fett på kroppen. Dro den opp til bilen og hev den inn, var ikke større enn det. Ble liten i forhold til spissbukken, men kjøtt er kjøtt, og det er bedre at den døde av et skudd enn å sulte eller fryse i hjel i løpet av vinteren. Nå da kjøtt var reddet kunne vi begynne å gå etter rådyr, som vi også hadde lyst på. Jeg hadde enda ikke skutt rådyr, og det måtte vi få endret på.
Første rådyrdagen fant vi en liten flokk, hadde godt siktebilde, men mørket kom fort, og det ble for dårlig skytelys. De fikk gå videre. Neste dag gjorde vi det samme, men var tidligere på dagen. Fant to flokker, og jeg satte meg ned mens JW gikk på drev. De kom seg inn på sikker bakgrunn og mulig forgrunn, og selv om holdet var langt følte jeg meg komfortabel til å skyte. En liten killing falt for skuddet mitt, på 209 meters hold. Lengste skuddet jeg har tatt på noe levende, og ser at langholdsskytingen har hjulpet godt på.
Fylte fryseren i år og, selv om den ikke er like stappet som i fjor, noe som egentlig er like greit.
