Vi fløy nordover tidlig på onsdags morgen, og lander på formiddagen. Pappa plukket oss opp på flyplassen, og vi kjørte direkte til hytta. I år skulle også mamma være med som personlig jaktkokk for oss tre jegere, slik at det ble litt greiere med mat når man kommer ned og er gørrsliten. Onsdagen ble brukt til en liten sopptur, og vi plukket ca 3 liter. To av de ble pakket ned og fryst, resten ble brukt på pizza på grillen.
Tidlig torsdags morgen var det frokost, selv om vi ankom jaktområdet litt senere enn vi egentlig hadde planlagt. Vi parkerte ved kraftstasjonen, men i stedet for å gå oppover gata tok vi stien til venstre, og fulgte den helt til vi kom til første dalen. Her skjøt jeg min første og eneste fugl, men det var alt jeg trengte for å bli fornøyd. Vi møtte på et par jegere, og for ikke å krasje terrengene våre tok de dalen innover, og vi tok fjellet. Slitsomt og bratt var det, men vi ble belønnet med 4 fugler til før vi begynte på nedturen. Siste to timene ble brukt til transportetappen ned tilbake til kraftstasjonen, og forbløffende nok klarte jeg å holde følge, selv om marsjfarten var stor og det var langt å gå. Vel nede ble fuglene hengt opp, og middag ble inntatt med stor appetitt.
Fredag angret jeg på at jeg hadde klart å holde følge. Ingenting funket som det skulle, og jeg og mamma mistenkte en halsbetennelse, pluss feber. Men, det skulle jaktes! Så jeg krøket med opp hvor enn de andre gikk. Transportetappe innover til der vi hadde sluttet av dagen før, og deretter rett opp i fjellet. Vi hørte skudd fra vi kom inn til terrenget, og det varte hele dagen. På vegen opp møtte vi et par jegere som allerede hadde fylt dagskvota og var på veg ned. Mulighetene virket gode, så vi satte i gang ved godt mot. Oppover var helt forferdelig, og jeg kjente at gårsdagens transportetappe hadde gjort en god jobb med å ødelegge bena mine, for de funket ikke slik de skulle. Men noen fine situasjoner ble det uansett, og det ble igjen like sent før vi var hjemme på hytta.
Lørdagen hadde kroppen sagt fra at den ikke ville mer, så jeg tok en hviledag mens pappa og JW dro på siste jaktdagen. De gikk noenlunde samme terrenget vi hadde gått, og fikk 5 fugler. De hadde også kommet over ei ugle som virket skadd, og hverken pappa eller JW hadde sett ugle på så nært hold, så det var nok litt spennende. Ugla virket heller ikke helt trygg å hverken de eller bikkja, som på sin side ikke brydde seg det minste. Fikk også beskjed om at han hadde tatt stand på orrhanen til pappa, noe pappa var storfornøyd med.
Søndag var det et håp om at vi kanskje kunne ta oss en minitur, men alle var så slitne og støle at det ble med en liten sopptur til. Totalt 4 liter tettpakket sopp i melkekartonger ble med oss hjem til Bergen, i lag med 2 ryper.
Tidlig torsdags morgen var det frokost, selv om vi ankom jaktområdet litt senere enn vi egentlig hadde planlagt. Vi parkerte ved kraftstasjonen, men i stedet for å gå oppover gata tok vi stien til venstre, og fulgte den helt til vi kom til første dalen. Her skjøt jeg min første og eneste fugl, men det var alt jeg trengte for å bli fornøyd. Vi møtte på et par jegere, og for ikke å krasje terrengene våre tok de dalen innover, og vi tok fjellet. Slitsomt og bratt var det, men vi ble belønnet med 4 fugler til før vi begynte på nedturen. Siste to timene ble brukt til transportetappen ned tilbake til kraftstasjonen, og forbløffende nok klarte jeg å holde følge, selv om marsjfarten var stor og det var langt å gå. Vel nede ble fuglene hengt opp, og middag ble inntatt med stor appetitt.
Fredag angret jeg på at jeg hadde klart å holde følge. Ingenting funket som det skulle, og jeg og mamma mistenkte en halsbetennelse, pluss feber. Men, det skulle jaktes! Så jeg krøket med opp hvor enn de andre gikk. Transportetappe innover til der vi hadde sluttet av dagen før, og deretter rett opp i fjellet. Vi hørte skudd fra vi kom inn til terrenget, og det varte hele dagen. På vegen opp møtte vi et par jegere som allerede hadde fylt dagskvota og var på veg ned. Mulighetene virket gode, så vi satte i gang ved godt mot. Oppover var helt forferdelig, og jeg kjente at gårsdagens transportetappe hadde gjort en god jobb med å ødelegge bena mine, for de funket ikke slik de skulle. Men noen fine situasjoner ble det uansett, og det ble igjen like sent før vi var hjemme på hytta.
Lørdagen hadde kroppen sagt fra at den ikke ville mer, så jeg tok en hviledag mens pappa og JW dro på siste jaktdagen. De gikk noenlunde samme terrenget vi hadde gått, og fikk 5 fugler. De hadde også kommet over ei ugle som virket skadd, og hverken pappa eller JW hadde sett ugle på så nært hold, så det var nok litt spennende. Ugla virket heller ikke helt trygg å hverken de eller bikkja, som på sin side ikke brydde seg det minste. Fikk også beskjed om at han hadde tatt stand på orrhanen til pappa, noe pappa var storfornøyd med.
Søndag var det et håp om at vi kanskje kunne ta oss en minitur, men alle var så slitne og støle at det ble med en liten sopptur til. Totalt 4 liter tettpakket sopp i melkekartonger ble med oss hjem til Bergen, i lag med 2 ryper.