I år som tidligere år ble det hjortejakt i Trøndelag. Ankom natt til lørdag, etter å ha kjørt fra Bergen etter jobb. Vårt "vanlige" soverom var ikke tilgjengelig, så det ble kun jakt fra Ungdomshuset nede i vegen, som vi heller ikka hadde nøkkel til med det samme. Så første jaktnatt ble natt til mandag. Vi så dyr, men de var litt langt unna, og det var i tillegg overskyte, så månen lyste ikke opp ordentlig. Mandagen var det bursdagsfeiring, og jakt om kvelden da og. Kjørte ned i nitiden, og så igjen dyr, men ikke skytemuligheter.
Tirsdags morgen satt JW på post alene, men så ingenting. Det var den eneste dagen det ble jakt om morgenen. Tirsdags kveld så vi en god del dyr, og jeg hadde skytesjangse, men de var veldig urolig, og sto ikke i ro lenge nok til at jeg fikk skutt. Etter hvert kom en bil som skremte de, og det var det. Vi bestemte oss for å prøve noe nytt. Til nå hadde vi kjørt ned til ungdomshuset fra huset, og noen ganger ser vi hjort på de åkrene vi kjører forbi, men de blir selvfølgelig skremt av bilen vår. Så vi tenkte å gå oppover til huset før vi eventuelt kjørte opp. Dette viset seg å være en god idé da vi kom over ei enslig kolle som sto veldig fredelig og beitet. JW signaliserte at hun var min, og jeg fikk lagt meg ned med tofoten som støtte. Perfekte forhold med ekstrem støtte og fullmåne, vi målte lengden etterpå til 80 meter, eneste problemet er at hun ble litt baklyst, så det var vanskelig å se om hun sto rett eller ikke. Men etter en god stund med småbevegelser fikk jeg endelig sjangse, og slapp skuddet. Hun datt som en sekk, og sparket bare litt med bena. JW bekreftet at hun var nede, og vi gikk fornøyde bort til henne. Etter å ha sett ett inngangssår rett bak bogen var jeg egentlig happy, men da vi snudde henne så vi utgangssåret, som var nesten i midten av dyret, ganske langt opp. Hun spyttet blod, og vi så lungevev på bakken, så hun var definitivt lundeskutt, men nå var spørsmålet om hun var truffet i magesekken. JW fryktet dette, men jeg ble stående og pirke borti henne mens han hentet en bil, og jeg var overbevist om at det ikke var tilfellet. Da vi åpnet henne opp fikk jeg rett. Flaks med skuddet, gått mellom ribben både inn og ut, og sneiet borti ryggraden, men ingen store ødeleggelser.
Tirsdags morgen satt JW på post alene, men så ingenting. Det var den eneste dagen det ble jakt om morgenen. Tirsdags kveld så vi en god del dyr, og jeg hadde skytesjangse, men de var veldig urolig, og sto ikke i ro lenge nok til at jeg fikk skutt. Etter hvert kom en bil som skremte de, og det var det. Vi bestemte oss for å prøve noe nytt. Til nå hadde vi kjørt ned til ungdomshuset fra huset, og noen ganger ser vi hjort på de åkrene vi kjører forbi, men de blir selvfølgelig skremt av bilen vår. Så vi tenkte å gå oppover til huset før vi eventuelt kjørte opp. Dette viset seg å være en god idé da vi kom over ei enslig kolle som sto veldig fredelig og beitet. JW signaliserte at hun var min, og jeg fikk lagt meg ned med tofoten som støtte. Perfekte forhold med ekstrem støtte og fullmåne, vi målte lengden etterpå til 80 meter, eneste problemet er at hun ble litt baklyst, så det var vanskelig å se om hun sto rett eller ikke. Men etter en god stund med småbevegelser fikk jeg endelig sjangse, og slapp skuddet. Hun datt som en sekk, og sparket bare litt med bena. JW bekreftet at hun var nede, og vi gikk fornøyde bort til henne. Etter å ha sett ett inngangssår rett bak bogen var jeg egentlig happy, men da vi snudde henne så vi utgangssåret, som var nesten i midten av dyret, ganske langt opp. Hun spyttet blod, og vi så lungevev på bakken, så hun var definitivt lundeskutt, men nå var spørsmålet om hun var truffet i magesekken. JW fryktet dette, men jeg ble stående og pirke borti henne mens han hentet en bil, og jeg var overbevist om at det ikke var tilfellet. Da vi åpnet henne opp fikk jeg rett. Flaks med skuddet, gått mellom ribben både inn og ut, og sneiet borti ryggraden, men ingen store ødeleggelser.
Utgangssåret var egentlig veldig pent, og jeg fikk igjen bekreftet at den kula jeg bruker er et bra valg. Det var ikke så veldig mye å sammenligne med, men selve hullet er ca på størrelse med en 20 kronersmynt. Veldig flaks da, ingen ben truffet, og alt var egentlig bare fryd og gammen.
Onsdagen var heller ikke en god kveld. Vi så dyr i ungdomshuset, men ingenting ble skutt. Siden det hadde gått så bra dagen før gikk vi igjen opp mot huset uten bil. Her kom vi over tre dyr, og JW sin tur var kommet. Vi kom skikkelig nærme denne gangen, kanskje 30-40 meter, men da JW la seg ned for å skyte kom han for lavt, og da han satte seg opp igjen ble de skremt av lydene og stakk. Dessverre for JW, fint for dyrene.
Vi bestemte oss for å kjøre nedover igjen på fredagsmorgen, så torsdas kveld ble siste mulighet. På forhånd hadde vi ønskaet oss en kalv i tillegg til kolla jeg skjøt, så det var kalv som stod på menyen nå. Ingen av oss var spesielt keen på å sitte så voldsomt lenge, så vi var veldig fornøyd da det kom 4 dyr bare en liten time etter at vi kom oss på post. Først kom 3 dyr, og vi gjenkjente to store dyr og en kalv. Et øyeblikk etter kom enda en kalv, denne plasserte seg mye nærmere, og JW tok skuddet. Denne løp noen få meter før den falt. JW ringte etter traktor mens jeg ryddet opp etter oss i ungdomshuset. Skuddet i kalven satt også høyt og langt bak, men heller ikke denne var vomskutt, heldigvis.
Fredags morgen ble dyrene veiet, og havnet på 67 og 32 kilo. Jeg håper å få laget pølser av en del kjøtt, og vi tenker også å lage sadel av ryggen på kalven. Neste helg skal de skjæres ned, inntil da henger de til mørning i tilhengeren til skytebanen.
Onsdagen var heller ikke en god kveld. Vi så dyr i ungdomshuset, men ingenting ble skutt. Siden det hadde gått så bra dagen før gikk vi igjen opp mot huset uten bil. Her kom vi over tre dyr, og JW sin tur var kommet. Vi kom skikkelig nærme denne gangen, kanskje 30-40 meter, men da JW la seg ned for å skyte kom han for lavt, og da han satte seg opp igjen ble de skremt av lydene og stakk. Dessverre for JW, fint for dyrene.
Vi bestemte oss for å kjøre nedover igjen på fredagsmorgen, så torsdas kveld ble siste mulighet. På forhånd hadde vi ønskaet oss en kalv i tillegg til kolla jeg skjøt, så det var kalv som stod på menyen nå. Ingen av oss var spesielt keen på å sitte så voldsomt lenge, så vi var veldig fornøyd da det kom 4 dyr bare en liten time etter at vi kom oss på post. Først kom 3 dyr, og vi gjenkjente to store dyr og en kalv. Et øyeblikk etter kom enda en kalv, denne plasserte seg mye nærmere, og JW tok skuddet. Denne løp noen få meter før den falt. JW ringte etter traktor mens jeg ryddet opp etter oss i ungdomshuset. Skuddet i kalven satt også høyt og langt bak, men heller ikke denne var vomskutt, heldigvis.
Fredags morgen ble dyrene veiet, og havnet på 67 og 32 kilo. Jeg håper å få laget pølser av en del kjøtt, og vi tenker også å lage sadel av ryggen på kalven. Neste helg skal de skjæres ned, inntil da henger de til mørning i tilhengeren til skytebanen.
