Ankom hotellet i går kveld, og møtte resten av gjengen fra Bergen. Vi spiste middag på hotellet, og guttene drakk øl mens jeg tok en drink. Var ikke på banen i det hele tatt, men det var ganske sent, og vi var slitne. Jeg kom også rett fra jobb, så jeg ville egentlig ikke gjøre mer enn absolutt nødvendig. Pakket sekken og gjorde oss klar til morgendagen.
Første alarmen ringte 05.50, men jeg gadd ikke stå opp så tidlig på en lørdag. Ventet til klokka ble nærmere 06.30 før jeg var klar for frokost. Hotellet åpnet spisesalene spesielt for oss skyttere 06.45 slik at vi skulle få tid til å spise før vi skulle møte på banen. Med nesten 150 skyttere pluss over 30 RO ble det litt folk, og det var kaos på banen da alle skulle parkere samtidig. Haugesund har en nydelig bane, men parkeringen er dårlig, så normalt har vi pleid å parkere nede ved hovedvegen, og så kjøre hverandre opp. Denne gangen skulle man parkere et annet sted, og kjøre minibuss frem og tilbake med folkene. Dette funket nok i teorien, men de fleste bestemte seg for å kjøre op og dumpe passasjerer og utstyr for så å kjøre ned til parkeringen, hvilket egentlig er en god idé, hadde det ikke vært for at alle kom samtidig. JW slapp meg og utstyr at i et knottehull, og jeg benyttet tiden til å irritere meg over at jeg ble stukket. Etter litt om og men kom han tilbake, og vi bega oss mot vår første stage, som skulle være stage 2. Her møtte vi resten av aquaden vår, og kom øyeblikkelig overens. De fleste var fra de tre bergensklubbene, og vi hadde sett hverandre før, men det var også noen utenfra. Vi gjorde oss klare, og begynte å skyte. I enhver stor match er det flere squader, og normalt er det en eller flere supersquader. I denne matchen som i de fleste andre matcher er sqad 1 supersquaden, noe som ville si at supersquaden skjøt på stagene rett bak oss. Ben Stoeger, amerikans verdensmester og kursholder skulle skal holde kurs for det norske landslaget, og har også et ekstrakurs som JW skal på, derfor var han i Norge, og fikk muligheten til å skyte en match her. I tillegg var det flere andre veldig gode skyttere, mange fra landslaget, så det er gøy å se på når de virkelig tar løs.
Etter 6 stager var det lunsj, og vi hadde vært ganske raske, så vi var nesten en halv time foran skjema. Etter lunsj var det enda 5 stager, og jeg merket selv at etter lunsj gikk konsentrasjonen lagsomt nedover. Det er vanskelig å holde seg klar i hodet og kroppen så mange timer, det trer på. Selv om det bare er under et minut aktiv skytetid på hver stage er det planlegging, følge med på andre, walkthrough og masse tankearbeid som gjøres, og det er hardt. Etter 9 timer på banen er man ganske ferdig. Selv om skyting kanskje ikke er den mest aktive sporten er det mye som skal gjennom kropp og hode, og i hvert fall jeg klarer ikke å holde meg 100% hele dagen. Men i morgen er jeg tilbake igjen, og da er det bare 5 stager. Og premieutdeling, selvfølgelig. Tviler på at jeg kommer til å ta noen premier her, men det var heller aldri et mål. Akkurat i år er Viking bare trening frem til Standard NM på OCC om et par måneder.
Videoen er fra stage 6, der jeg var nest sist. Jeg valgte en løsning som ingen adre brukte, og jeg begynte virkelig å tvile på meg selv og om det var den riktige løsningen. Men jeg valgte å følge planen min, og det gikk ganske bra.
Første alarmen ringte 05.50, men jeg gadd ikke stå opp så tidlig på en lørdag. Ventet til klokka ble nærmere 06.30 før jeg var klar for frokost. Hotellet åpnet spisesalene spesielt for oss skyttere 06.45 slik at vi skulle få tid til å spise før vi skulle møte på banen. Med nesten 150 skyttere pluss over 30 RO ble det litt folk, og det var kaos på banen da alle skulle parkere samtidig. Haugesund har en nydelig bane, men parkeringen er dårlig, så normalt har vi pleid å parkere nede ved hovedvegen, og så kjøre hverandre opp. Denne gangen skulle man parkere et annet sted, og kjøre minibuss frem og tilbake med folkene. Dette funket nok i teorien, men de fleste bestemte seg for å kjøre op og dumpe passasjerer og utstyr for så å kjøre ned til parkeringen, hvilket egentlig er en god idé, hadde det ikke vært for at alle kom samtidig. JW slapp meg og utstyr at i et knottehull, og jeg benyttet tiden til å irritere meg over at jeg ble stukket. Etter litt om og men kom han tilbake, og vi bega oss mot vår første stage, som skulle være stage 2. Her møtte vi resten av aquaden vår, og kom øyeblikkelig overens. De fleste var fra de tre bergensklubbene, og vi hadde sett hverandre før, men det var også noen utenfra. Vi gjorde oss klare, og begynte å skyte. I enhver stor match er det flere squader, og normalt er det en eller flere supersquader. I denne matchen som i de fleste andre matcher er sqad 1 supersquaden, noe som ville si at supersquaden skjøt på stagene rett bak oss. Ben Stoeger, amerikans verdensmester og kursholder skulle skal holde kurs for det norske landslaget, og har også et ekstrakurs som JW skal på, derfor var han i Norge, og fikk muligheten til å skyte en match her. I tillegg var det flere andre veldig gode skyttere, mange fra landslaget, så det er gøy å se på når de virkelig tar løs.
Etter 6 stager var det lunsj, og vi hadde vært ganske raske, så vi var nesten en halv time foran skjema. Etter lunsj var det enda 5 stager, og jeg merket selv at etter lunsj gikk konsentrasjonen lagsomt nedover. Det er vanskelig å holde seg klar i hodet og kroppen så mange timer, det trer på. Selv om det bare er under et minut aktiv skytetid på hver stage er det planlegging, følge med på andre, walkthrough og masse tankearbeid som gjøres, og det er hardt. Etter 9 timer på banen er man ganske ferdig. Selv om skyting kanskje ikke er den mest aktive sporten er det mye som skal gjennom kropp og hode, og i hvert fall jeg klarer ikke å holde meg 100% hele dagen. Men i morgen er jeg tilbake igjen, og da er det bare 5 stager. Og premieutdeling, selvfølgelig. Tviler på at jeg kommer til å ta noen premier her, men det var heller aldri et mål. Akkurat i år er Viking bare trening frem til Standard NM på OCC om et par måneder.
Videoen er fra stage 6, der jeg var nest sist. Jeg valgte en løsning som ingen adre brukte, og jeg begynte virkelig å tvile på meg selv og om det var den riktige løsningen. Men jeg valgte å følge planen min, og det gikk ganske bra.