Våknet opp til en kald men ellers bra dag. Vi var 6 stykker totalt i squaden, og alle kom veldig godt overens. Vi var squad 4, og startet på stage 4. Først var det equipment check, og jeg måtte både stille og til slutt flytte på hylsteret. Ikke kult når jeg er vant til å skyte fra den stillingen, nå må jeg begynne fra begynnelsen igjen. Jeg skulle også skyte sist, så jeg kunne se på alle de andre, og roe ned nervene litt. Starten av stagen var stående på tre paller, der man skulle skyte gjennom et vindu ganske høyt oppe. Jeg testet og tenkte det gikk bra, inntil første skuddet gikk og jeg slamret pistolen i vinduskarmen. Gikk bra da, og fortsatte å skyte. Følte egentlig det hele gikk bra, til tross for nervøsiteten. Ferdig med å skyte, så skulle jeg ta ladegrep og vise at kammeret er tomt. I stedet for den vanlige kommandoen "unload and show clear" sa RO stop. Så jeg står egentlig der og lurer på hva som skjer. Ro sier egentlig ingenting på en stund, han står og snakker med seg selv. Til han plutselig sier til meg at jeg var over pekevinkelen, og at jeg er DQ (Diskvalifisert). Jeg står der og ser dum ut. Jeg var da ikke over noen pekevinkel? Den var veldig tett, så det passet jeg ekstra nøye på. Men joda, tydeligvis var jeg det. Ja, greit, jeg er ikke den som står og diskuterer med en RO, da kan jeg i hvert fall bli disket. Han og makkeren snakker litt frem og tilbake, ingen av de er sikre på hva som egentlig er rett. JW kommer bort og sier at hvis ikke de er sikre så kan de ikke diske meg. Jeg står der og er egentlig i sjokk. To måneder siden jeg ble offisielt skytter, og dette er mitt tredje stevne.Så kort tid skulle det altså ta å dumme meg totalt ut. Det blir litt mer diskusjon, og RO spør meg om jeg vil ta det videre til Range Master. Neida, det er ikke nødvendig, jeg stoler på dere. Selv kan jeg  ikke huske noe spesielt, det var første stagen og jeg var full av adrenalin, så at jeg husker noe i det hele tatt er egentlig et under. Når ting endelig går opp for meg, at dette var det eneste jeg fikk skyte, så bryter tårene frem. Jeg hater å gråte foran andre, så jeg signerer raskt, og gjemmer meg bak standplasshuset. Resten skjønner nok at noe er galt, men alle er flinke og spør ikke om det. Jeg går i Safety, pakker vekk pistolen og putter resten av riggen min i sekken. MSS 2015 er over for min del.

JW prøver selvfølgelig å trøste meg, noe som gjør at jeg griner enda mer (typisk meg). Han vet heldigvis om det, så jeg sier bare ikke nå, så trekker han seg unna. Etter det blir jeg degradert til kameradame, og tar bilder av JW. Etter noen stager har jeg ristet det verste av meg, og kan faktisk snakke om det uten å måtte holde tilbake tårene. Det blir lettere etter lunsj. Jeg møter på flere ROer som spør om jeg er "hun som var uheldig på stage 4". Joda, det er meg, takk skal du ha...Det hadde tydeligvis blitt en diskusjon om akkurat mitt tilfelle. Og at uansett, når noen skal diskes SKAL Range Master tilkalles. Jeg snakket med RM senere, og han sa at han ikke hadde vært der og sett på, men at han muligens hadde gjort det annerledes hvis det ikke var så ille. Første stagen er allti veldig amper og opprørt stemning, rett og slett fordi folk må komme seg i gang og riste av seg nervene, og at man derfor muligens burde vært litt snillere på akkurat den stagen. Men, gjort er gjort, og slik er det. Han lurte også på hvor gammel jeg var, og da jeg svarte 24 sa han, som alle andre tydeligvis også mener, at jeg ikke ser ut som om jeg er 24. Joda, jeg er veldig klar over det, hver gang jeg fortsatt blir supurt om leg når jeg skal på polet...

Ellers er det et veldig godt arrangement. Alle ROer er snille og hyggelige, og stemningen er på topp på hver stage. Været kunne vært varmere, men da hadde vi hatt mygg, så egentlig er det helt perfekt. Senere i kveld er det grilling med tilhørende øl. I skrivende stund trøstespiser jeg litt godteri, men i morgen tenker jeg det blir tørrtrening, lesing og skriving på kaserna. Det er for kaldt til å sitte i ro og se på de andre skyte.

Litt ordforklaring:
Range Officer: Han om har ansvaret for at ting går som det skal på sin stage.
Range Master: Han har ansvaret for hele sulamitten, og har siste ordet.
Disqualified: Man kan bli DQ av en rekke grunner, blant annet ved å peke utenfor pekevinkelen.

Begynte reisen opp mot Nord Norge tidlig i dag morges, klokka 5 faktisk. Taxi kom kl 6, var på flyplassen før 7. Man må være på flyplassen minst 2 timer tidligere hvis man skal reise med våpen, leste vi på nettet i går. Stemmer sikkert, men nå var det omtrent tomt, og vi kom oss gjennom både bagasjetagging og sikkerhetskontroll på under en halv time. Så kom ventingen... Lese og sove er det jeg normalt gjør på fly, så også denne gangen.

Kom frem til Tromsø uten problemer, og fant også all bagasjen vår. Mine forelde bor i Tromsø, så vi lånte en bil fra de og kjørte ned til Setermoen, der stevnet skal være. Innkvartert på ei gammel kaserne som tydeligvis ikke er i bruk. Bare guttetoalett, med pissoar på veggen, så jeg må bare huske å banke på eller noe før jeg går inn der. Registrering fullført i kveld, og vi fant et sted vi kunne spise middag på. Det blir ikke samme stedet i morgen, de var nok ikke vant med mange folk, og det gikk en god stund før vi fikk maten. Mulig det bare blir et gatekjøkken i morgen, vi får se. Det er også snakk om grilling av hamburgere med mulighet for å kjøpe, i tillegg til lunsj ute i felten, så å si. Inne på leiren har vi kun lov til å gå fram og tilbake mellom porten og kaserna, så mat i kantine og/eller messe her er utelukket.

Vi fant oss et seksmannsrom, men det er ikke så mange andre her, så det er bare oss to på rommet. Veldig greit, vi har en del utstyr med oss. Det ser ut som om minst to personer her. Bordet ble tidlig okkupert av våpen som skulle få siste finpussen, og alt skal sjekkes og dobbeltsjekkes at ingenting har løsnet. Etterpå ble det forsvarlig låst inn i skapet med hengelåsene vi hadde vært fornuftig nok til å ta med. Ammo er også med, 500 skudd til hver av oss. I tilleg er vi ikke helt sikre på været, så vi er forberedt på både regn, snø, kulde og sol. Verktøy er med, både det som kommer med våpen og hylster, og andre ting som muligens kan bli nyttig. JW har også kjøpt seg nytt videokamera for anledningen, da hans gamle ikke var godt nok lengre.

Så er det bare å vente og se hva morgendagen bringer.

Enda litt mer trening i dag, som blir siste før stevne i helga. Trente litt på enhandsskyting, både sterk og svak hand. Jeg synes egentlig det gikk ganske bra, så jeg sa meg fornøyd etter 120 skudd. Ellers fant jeg enda noen .32 hylser som blir vasket og preppet i dag.

Det siste som skal gjøres før stevnet er å feste alle skruene på hylsteret med locktite, og pusse hele våpenet og alle magasinene.

Etter gårdagens skuffelse på stevnet måtte det trening til. Det ble trent på presisjon, og da jeg gikk lei av det laget jeg meg en ministage der jeg trente på forflytning mellom ståsteder.
Presisjon ble skutt på ca 25 meter på en mini IPSC skive, som er et ganske lite mål på den avstanden. Følte først at jeg ikke gjorde noe som helst riktig, men etter et magasin løsnet det, og resten av treningen gikk egentlig veldig bra. Godt fornøyd, noe jeg sjelden er, så yay for det

De noenogtredve .32 hylsene ble også vasket i dag, nå ligger de blanke og fine til tørk på badegulvet.

Ministevne i dag der JW hadde laget alle stagene. 3 stager, en av hver størrelse. Jeg startet på langstagen i lag med min squad, og det gikk egentlig greit nok. Jeg er aldri fornøyd med noe, jeg er skikkelig perfeksjonist, så jeg er veldig hard mot meg selv i alt jeg gjør.

Mens vi stod og ventet på at folk skulle komme fant jeg noen .32 hylser. De er alltid et velkomment tilskudd, uansett hvordan de måtte se ut. Jeg har veldig lite av de, men trenger egentlig heller ikke så mye. Fant 29 hylser i dag, prepping mest sannsynlig i løpet av uke. Mye trening fremover mot det store stevnet neste helg. Gruer meg ekstremt mye.