Dette er noe jeg egentlig har latt lyst til å gjøre i flere år, men har endelig fått tid og mulighet og er blitt jegerprøveinstruktør!
Åsane JFF er den banen jeg skyter rifle og hagle på, og da de ønsket flere instruktører meldte jeg min interesse, i lag med et knippe andre jegere.
Allan, en god kompis og kollega av meg kjørte også på, og vi har nettopp fullført vårt andre kurs. Utrolig lærerikt, interessant, og kjempegøy med så gode gjenger av elever. Første kurset var 8 stykker, andre kurset 20. Morsomt å se forskjellen på hvordan man holder kurs med ganske få og litt flere elever. Allan har holdt en del kurs på andre ting, og jeg henger meg bare med på det han gjør. Vi passet på å ha så mye praktisk som mulig, og gikk nok utenfor det nødvendige flere ganger, noe elevene utnyttet til det fulle. De oppfattet også ganske raskt at vi er litt i overkant interessert i det vi driver med. I og med at vi begge jobber der vi jobber passet vi også på å holde jobben separert. 

Det ble ganske raskt satt sammen en del ting som skal være med på alle kurs fremover. Våpen, både rifle og hagle, skal alltid være med. Kjekt å kunne bruke til å vise frem som eksempler. Dessuten er det interessant for elevene å spørre om og holde på i pausene. Radio er alltid med uansett. Jeg har en samling med tomhylser som etter noen år er blitt ganske omfattende, den skal med. Det samme skal løse tomhylser og kuler. Kikkert, kompass, slaktekniver, viltkamera, kamuflasjenett, feller og GPS var også med. Første dagen setter vi opp noen bord med alt vi har brukt på jakt, og det er alltid en snakkis blant elevene. Det er med både rifler og hagler i forskjellige utførelser, og vi bruker også våpen aktivt når vi demonstrerer og forklarer, noe som gjør det enklere for elevene å koble grunnen til f.eks. lovverk med våpen. 

Skulle gjerne sagt at det er masse bilder fra kurs, men på de to kursene vi har holdt har jeg tatt omtrent 3 bilder. Bare fordi vi blir så giret og går så inn for å gjøre det beste vi kan at tankene våre er ikke på å ta bilder i det hele tatt.

I og med at jeg mistet hjorteterrengene jeg har jaktet i hittil har det ikke blitt hjortejakt på meg på noen år. Men jeg fikk muligheten til å være tilsynsjeger på opplæringsjakt, og takket ja med gleder. Dermed ble det to dager hjortejakt i Gullbotn like utenfor Bergen. Kaldt og snø, men kjempefint terreng. Dyr ble sett begge dagene, men ingen skudd løsnet. Allan som inviterte meg med, og etter endt jakt ble det diskutert videre bruk av terrenget, og lokasjonen av postene. Vi ble enige om å ta en tur på sommeren til neste år, og sette opp noen flere poster, rydde litt og generelt sett gjøre oss kjent med området. Allan har jaktet i terrenget før, men ikke på den siden vi jaktet nå, og jeg har kun gått tur der. De andre tilsynsjegerne var heller ikke kjent i området, så det ble litt prøving og feiling. Men selv om vi ikke kjente terrenget er alle jegerne erfarne nok til å se hvor hjortene trekker, og hva som kan bli en god post. Alle postene var fullt mulige å skyte fra, og vi så både dyr og ferske spor etter dyr. Dessuten kunne ikke været vært bedre! Alt i alt to flotte dager på jakt.

Forlot Torfinnsheim omtrent en time etter den andre jegeren, og gikk opp mot platået. -7 grader på toppen med litt bevegelse i lufta gjorde at jeg ikke kunne stå lenge i ro, og termosen med varmt vann i sekken ble øyeblikkelig bestemt at skulle forbli urørt. Fulgte omtrent bare stien, med et par utstikkere på vegen, og kom nesten 4km før jeg gikk lei og snudde. Nansenbu har ikke strøm slik som Torfinnsheim, og tanken på å ligge like kaldt eller kaldere som den natta fristet ikke veldig. Var også meldt kraftig snøvær, noe som ikke var et stort problem, men den absolutt største grunnen for endring i planene var at jeg gikk lei. Hvite fugler på hvitt fjell er ikke mulig å se på avstand slik jeg gjorde for 3 uker siden, og jeg måtte da ha stoppet opp med kikkerten hele tiden, noe som igjen gjorde at jeg ble kald. Jeg kunne heller ikke stoppe for å spise, da jeg tålte å stå i ro i maks 5 minutter før jeg måtte begynne å røre på meg, og da gikk det tid før jeg gikk meg varm igjen. Dermed bestemte jeg meg for å jakte meg tilbake, spise lunsj på Torfinnsheim og deretter gå ned til bilen igjen. Nudler ble fortært til lunsj på hytta, og fikk selskap av 3 danske unggutter som skulle prøve fiskelykken. Tviler på at de fikk noe, men de koste seg i hvert fall. Rett over 1 time senere var jeg nede i bilen, av med alt vått og fuktig, og inn i varm dunjakke. Varmeapparat på, nådde akkurat ned til Evanger, der jeg måtte vente i esten 30min på at den ene ladestasjonen skulle bli ledig. Varmeapparat måtte stå på, det samme måtte fjernlysene, så fra Evanger til Bergen måtte jeg lade ytterlige 2 ganger. Elbil og kulde er dårlig kombinasjon. Men da vet jeg at begge rypeterrengene jeg har brukt i området rekker jeg med min egen bil, så da er det lettere for meg å gå på jakt her nede i Bergen. Til neste år blir det nok mer jakting. 

Var planlagt hjortejakt denne helga, men de planene falt gjennom, så da jeg allerede var gira på jakt ble det rypejakt i stedet. Bilen min er en Leaf, en gammel bil som ikke hadde spesielt lang rekkevidde til å begynne med, og i hvert fall ikke nå etter snart 10 år. Jeg kjører omtrent 100km eller en time før den må lades på nytt, og det er ikke spesielt langt. Heldigvis er det nok av ladestasjoner her nede rundt Bergen, og jeg kommer meg til Voss uten problemer. Terrenget der jeg hadde tenkt til å jakta har jeg gått i en gang før; i fjor med tre kolleger, som jeg også skrev om jeg på bloggen. Fra ladestasjonen der jeg fylte bilen opp til parkeringsplassen er det knappe 13km. Men det er bratt oppover, og oppover spiser batteri som ingenting annet. I tillegg kjørte jeg etter jobb, og det var kaldt og mørkt, så fjernlys og varmeapparat ble brukt konstant. Men fordelen med å kjøre oppover er at man må nedover andre vegen, og da samler jeg strøm. Så lenge jeg kom opp på parkeringen med nok batteri til å kunne starte bilen igjen var jeg egentlig fornøyd. Opp kom jeg, med under 20% batteri igjen på bilen. Parkerte, og la meg  til å sove i bilen klar for jakt tidlig neste dag.

Som vanlig er jeg heldig som kan dra hjem til familien min i Tromsø og jakte der. I år som de to siste årene var det ønske om både seljakt, rype og skarv. Seljakta slutter siste september, og skarvejakta begynner 1. oktober, så de to må planlegges litt. Nytt av året var at jeg hadde med meg en kompis og kollega: Allan fra Lagunen. Han hadde ytret et stort ønske om seljakt, og siden foreldrene mine har sagt at jeg gjerne må ta med meg venner nordover på jakt var det et selvfølge at han kunne få være med. 

Mørketid i nord gir også mulighet for nordlys, og vi var heldige og fikk se det 3 dager på rad. Onsdagen definitivt best, med fantastisk lys i over halvannen time mens vi kjørte fra Tromsø tilbake til hytta på Senja. Jeg er ingen nordlysfotograf, men selv jeg fikk til noen fine bilder. 

Ellers ble det jaktet både torsdag og fredag, med en rype på pappa torsdagen og ingenting på fredagen. Torsdagen definitivt mest fugl sett, tett oppunder 100 ryper telt i løpet av den dagen. Men omtrent ingen på skuddhold, selv om det var noen gøye situasjoner. 
Definitivt min beste jakt på lenge; både rype, sel og skarv. Pluss et vær som var helt fantastisk. Gikk i vanlig turbukse og tynn ullundertøy alle dagene bortsett fra fredagen, og hadde det godt og varmt. Klokket inn godt over 50km og over 30 timer i marka, og forserte rett under 3000 høydemeter. Det kjennes godt i bena. 

Er veldig heldig og har gode kolleger som også går på jakt, og ble invitert med på jakt på Voss, bare litt over en times kjøring fra Bergen. 4 stykker; 3 fra XXL Lagunen og meg fra XXL Åsane. Jeg og Allan fra Lagunen kjørte fredags morgen til Gråsiden, og gikk opp til Torfinnsheim turisthytte, der vi skulle jakte frem til kvelden og sove i hytta til lørdagen. Jaktet i noen timer frem til kvelden kom, sett 3 ryper men ikke skutt noe. Middag for min del ble silanda jeg skjøt hjemme i Tromsø dagen før, og Allan spiste biff. Viktig å kose seg når man kan. Kvelden ble tilbragt med aggressiv kortspill og tidlig til sengs.  

Våknet når vi følte for det, og gikk en kort runde på andre siden av terrenget morgenen etter. Klassisk vestlandsvær i pissregn, og vi søkte tilflukt i hytta for å varme oss opp og tørke både oss og klær. Ble til at vi satt der til vi gikk ned til bilen noen timer senere og kjørte til neste terreng for å møte resten av gjengen. 

Duskregnet fortsatt da vi kom til parkeringsplassen ved demningen ved Stora Volavatnet. Fant greit leirplassen til de to andre fra Lagunen; de hadde satt opp to telt og slått opp tarper mellom teltene for å lage skikkelig leir. Christoffer guidet oss fra parkeringplassen mens Kristoffer passet teltplassen. Jeg og Allan hadde spist burger på vegen, og ingen var egentlig veldig sultne, men vi hadde planlagt viltgryte, og den skulle lages. Fyrte opp 4 brennere, stekte kjøtt, sopp, løk og bacon, og hadde i to poser viltgryte pluss halvannen boks seterrømme. Kobberkjelen på 3 liter var smekkfull. Men fy for en god gryte! Koste oss i hverandre sitt selskap til det ble leggetid. Allan sov i bilen og tok kvelden rundt 22.00, vi andre tre la oss rundt 23.30.

3 kjempeklare jegere og en fotturist dagen etterpå. Surret rundt på 900 meters høyde en stund, tok opp et par ryper men ingen skutt. Allan støkket en mens han fortsatt hadde rifla i sekken på ryggen, så han blir mobbet lenge for det, som fortjent. Jeg surret rundt i et kjerr ganske lenge, og da jeg møtte de andre igjen hadde de sett en stor flokk med ryper lande på neste fjell, en god kilometer unna, og omtrent 200 høydemeter opp. Allan og Kristoffer var egentlig fornøyd, mens jeg og Christoffer ville jakte videre. Splittet opp, og holdt kontakten med radioen hele vegen. Hørte fjellrypene rapte da vi kom frem til neste fjellet, og jeg dumpet sekken og merket den på GPSen før vi gikk videre. Hørte skudd ganske nært, og hørte også stemmer etter hvert, så vi visste det var andre jegere i umiddelbar nærhet. Kom på de rett over toppen, da hadde de nettopp skutt en hare og drev på og tok vare på den. Vi tok fjelltoppen, og fikk øye på 16 ryper på en flate bare 100 meter unna. De to andre jegerne gikk videre etter å ha snakket litt med oss, og sa de ikke skulle ødelegge terrenget for oss. Da de var kommet gode 500m bort støkket de opp 4 ryper som de skjøt etter, og da lettet selvfølgelig våre 16 uten at vi fikk med oss hvor de landet. Litt snurt satte vi nesen tilbake mot bilene, og gikk hardt tilbake. Uansett en flott tur, herlige 3 dager på jakt med gode kolleger, selv om ingen av oss løsnet skudd denne gangen.

Tidlig oppe neste dag til en tur i marka. Heggedalen på Senja ble valgt, og vi gikk opp på fjellet med Copper og 3 jegere. Vi gikk høyt med en gang, da alt skulle tilsi at rypene satt høyt i terrenget. Viste seg å være omtrent rett da vi gikk på første kullene på rundt 350 høydemeter. Surret langsomt innover fjellet, generelt lite fugl før etter lunsj. Da støkket vi plutselig opp to store kull, som landet lengre bort. Vi fulgte sakte men sikkert etter, men det ble ingenting. Vi delte oss, og jeg og pappa gikk gjennom et skar mens Petter gikk på eggen rundt. Ingen skudd fra noen av oss, selv om vi så et kull der og. Da vi møttes igjen spiste hadde vi en rask energipause, før vi skilte lag igjen. Jeg og Petter gikk rundt, mens pappa gikk litt lengre ned. Ble litt surring om hvem som skulle gå hvordan og hvor vi skulle møtes igjen, men vi kom alle ned samtidig. To fugl i sekken den dagen; en på pappe og en på Petter.​

Hadde snakket om å dra tilbake til Kattfjorden for å få med den siste dagen med seljakt for så å komme tilbake til Senja, men ble bestemt at vi orket ikke å dra tilbake til Senja etter å ha forlatt, så vi pakket sammen og forlot søndags formiddag siden Petter hadde fly litt senere på kvelden. Søndags kveld ble brukt til å planlegge mandagen og seljakt. Ola, samboeren til lillesøster kommer fra et lite sted; Grunnfjorden. Her er det alltid mye sel, og den ene gangen jeg var der i påsken i fjor var det også sel oppe og kikket. Fikk også to bilder fra Ola på lørdag og fredag som bekreftet at det var sel der. Pappa fortsatt ikke helt overbevist, og ville legge en plan B i tilfelle seljakta i Grunnfjorden ikke ble full pott. 
Jeg hadde både skutt opp og skaffet løyve på sel, så jeg var klar. I fjor tok jeg en liten kalv på 23kg, og var egentlig klar for å skyte enten en litt støtte en eller to små i år. Grunnfjorden er ganske grunn, derav navnet, så selv 60 meter ut er det 3-5 meter dypt. Perfekt for å hente opp sel. På med dykkerdrakten hjemme i Kattfjorden, og lide seg gjennom halvannen time med kjøring i våt drakt. Kom frem til stedet der vi hadde tenkt til å skyte, og så umiddelbart 3 sel. Pappa godt fornøyd, lurer på om jeg kan skyte de derfra. Jada, det skal gå fint. Knappe 100 meters hold. Gikk rundt naustet som stod der, og der var ytterlige en sel, med litt bedre vinkel. La meg ned på den siste og var klar til å trekke av så snart den dukket opp igjen. Men så bestemte en annen sel seg for å dukke opp i samme skuddlinje, bare litt nærmere. Så da tok jeg den. Fulltreffer, sank med en gang. Pappa ut med robåten som vi hadde fått låne fra naustet, og jeg svømte utover når jeg hadde fått på meg resten av utstyret. Var lett å finne, bare å følge blodflaket. Lå pent på ca 3 meters dybde, brukte 2 forsøk på å feste kroken. Deretter vare det bare å taue den i land. Jeg syntes hodet så større ut fra land enn den jeg hadde skutt i fjor, så jeg mente denne var større enn fjorårets. Pappa uenig, og mente den kanskje var litt større. Max 35kg sier pappa,  jeg mener større. Satte oss uansett ned i bagasjerommet for å spise etter å ha fått bakset selen i den ene stampen vi hadde med, godt fornøyd med både dagen og oss selv. Jeg lette etter kikkerten min, den hadde pappa hatt sist, og hadde lagt den fra seg på forsiden av naustet da han tok ut robåten. Fant kikkerten, fant også stokkand som hadde landet på vannet godt innenfor skuddhold. Jeg løp tilbake for å hente rifle og pappa, men da vi kom tilbake til fronten av naustet var de borte. Mest sannsynlig flydd av gårde av oppstyret jeg lagde. Mens vi satt der og lurte på ting kom det plutselig en sel til, denne omtrent på samme sted som den jeg skjøt. Hmm. Pappa dulter borti meg; skal jeg hente rifla di? Nei, jeg er egentlig ikke keen på å svømme ut en gang til. Nei, men skal jeg hente rifla di? Altså, ikke egentlig... Jeg henter rifla di! Dermed stikker han tilbake for å hente rifla mi, og jeg finner meg i å legge meg til en gang til, omtrent på samme stedet, og tar omtrent samme skuddet på en ny sel. Denne også fulltreffer, flyter litt før den endelig synker. Ut med robåten, på med resten av utstyret mitt, og svømme ut for å lokalisere selen. Brukte kun 1 forsøk på å kroke denne, feste i båten og svømme inn til land igjen. Nok en drøss med bilder ble tatt av meg og selen, før vi fikk bakset den også opp i en stamp. Omtrent samme størrelsen, pappe er fortsatt sikker på at de ikke veier mer enn 35kg og jeg er fortsatt uenig. Spiser resten av lunsjen, jeg vrenger av meg  drakten mens pappa pakker sammen våpen og resten av utstyret. Får stampene inn i bilen, dermed er bagasjerommet fullt av sel og dykkerutstyr. Surrer litt rundt for å prøve å finne and, men gir opp og kjører hjem etter å ha handlet til middag. 

Etter å ha levert maten hjemme i Kattfjorden slik at middagen kunne påbegynnes kjørte vi til en som hadde vekt opp til 50kg. Siden selen ikke veide mer enn 35kg skulle det jo ikke være et problem... Vekta makset ut, og karen mente at begge selene nok veide rundt 65kg. Så da stod vi der med veldig mye mer sel enn vi hadde tenkt. Fikk bakset rundt 120kg sel tilbake i bilen, og kjørte hjem igjen. Planla hva vi skulle gjøre med selen, og hvordan vi skulle ta vare på den. Ble til at vi tok en sel før middag og den andre etter. Totalt 20kg kjøtt. 

Ytterlige to jaktdager etter rype hjemme i Kattfjord, ingen fugl skutt selv om vi så litt. Snøvær på tirsdagen, med ekstremt mye vind. Onsdagen var bedre, men fortsatt ingen fugl skutt. 

Torsdagen skulle jeg fly tilbake til Bergen, men mens jeg pakket kikket jeg ut induet og fikk øye på and i fjæra. Sjekket klokka, omtrent halvannen time til vi måtte dra til flyplassen. Ja, i verste fall kunne jeg vakuumpakke hele anda og ta den med hjem til Bergen. Så det var det jeg gjorde. Fin siland ble med hjem øverst i sekken.

Jeg har lyst til å ta vare på et skinn, men bestemte at det ble heller ikke i år. Kanskje til neste år. Hadde litt begrenset både plass og vekt i bagasjen. Har også bestemt meg for å legge igjen 6kg bly som kan ligge i Kattfjorden permanent, da jeg dykker litt når jeg er her oppe, så da har jeg i hvert fall plass til litt greier nedover til Bergen igjen. 

Litt sen posting, er en stund siden jakta var over for min del, men bedre sent enn aldri.
Jakta i Nord Norge begynte lørdag 30. september, etter å ha ankommet Tromsø kvelden før. For første gang skulle vi på seljakt denne lørdagen, som siste dagen i jaktperioden til sel. Jeg hadde søkt, og fått innvilget løyve på sel, og vi vet fra før av at det er en god del sel ute i havet der mamma og pappa bor. Så vi tok båten ut på jakt. Etter en times gåing kom vi frem til første stedet vi skulle sjekke. Et enkelt hode stakk opp av vannet, men ble bedømt for stor og for vanskelig å hente opp hvis den skulle synke. Vi hadde snakket med en kar som bor i fjorden som har drevet mye med seljakt, og han var i hundre over at noen endelig ville ta opp den jaktformen igjen. Tydeligvis ikke en veldig populær jakt lengre. Han kom med masse tips, og anbefalte blant annet bløte kuler da hodeskudd er det beste. Da ble det X-bolten på meg, da den er den eneste jeg fortsatt bruker blykuler på. Han spurte også hvordan vi hadde tenkt til å gjøre det hvis selen sank, og var veldig fornøyd da jeg sa jeg dykket. Han sa også at vi måtte regne med minst 50% svinn på skuddene, da sel synker veldig raskt. Dermed ble det til at vi gikk etter små seler som var på grunt vann eller land, slik at det ikke skulle være kjempevanskelig å hente den opp når den sank. For vi regnet med at den kom til å synke før vi nådde frem med båt eller jolle. Som sagt så gjort. Første selen ble bedømt for stor, og vi turte videre til neste sted.

Etter litt mer sjekking og leting fant vi en stor flokk med seler som holdt seg rundt noen skjær. Vi kunne se bunnen fra båten, ekkoloddet bekreftet dybder på rundt 5-15 meter, og selene var rolige og holdt seg i nærheten. Jeg og JW hoppet over i jolla, og planen var å ro meg i land på et av skjærene slik at jeg kunne skyte sel derfra. Vi vurderte fra jolla først, men bevegelig mål og bevegelig plattform er en dårlig kombinasjon, så jeg hoppet i land i dykkerdrakt og redningsvest, med rifla i handa. Redningsvesten la jeg fra meg raskt, da den bare var i vegen både for kolbe og bevegelighet. Pappa og JW, i hver sin båt, holdt seg på baksiden av meg slik at jeg hadde kun selen å fokusere på. Hadde med meg 5 skudd, satset på at det var nok. Første skuddet fra liggende stilling rimelig ukomfortabelt ble bom rett ved hodet til en sel. Den dykket, JW og pappa ventet på tegn fra meg, men jeg var klar for neste. Første holdet var langt for et lite selhode som duppet i vannet, nærmere 80 meter, så bommen var egentlig greit. Neste var nærmere, omtrent 50 meter unna, og ble treff. Vannspruten stod til værs, og jeg vinket febrilsk til båtene for å få dem bort får å hente selen før den sank. Var heldigvis lett å finne treffstedet da blodet la seg som et flak på overflaten, men innen de rakk bort hadde selen sunket. Antok mer enn 30 meter, og så dypt dykker ikke jeg. Mens pappa og JW rotet rundt og prøvde å se etter hvor selen var hadde jeg blikkontakt med nok en  sel. En nysgjerrig type som fulgte nøye med på meg som stod et par meter fra vannkanten og holdt et øye med vannet. Han viste ikke tegn på redsel, og bare stirret på meg. I og med at han var mellom meg og båtene stirret jeg bare tilbake uten å kunne gjøre noe mer. Ytterligere en sel dukket opp litt lengre til venstre for meg, nesten 70 grader vekk fra båtene, og dermed med fin bakgrunn. Ropte til JW at jeg hadde en til, og satte meg ned i fin skytestilling. Skuddet smalt, selen ble liggende, og sank noen sekunder senere. JW bort med jolla, og rotet rundt med båtshaka som er 2 meter lang. Nådde ikke helt ned til bunnen, så etter at jeg hadde fått på meg vesten igjen hentet han meg  tilbake til storbåten. Der fikk jeg på meg resten av dykkerutstyret, og hoppet i vannet. Pappa sa at hvis vi ikke fant den etter 20min så ga vi opp, men det var kaldt i vannet, så 20min hadde holdt lenge for min del. Fant skuddstedet og begynte å lete. Tok ca 8min før jeg fant selen i en liten ravine, på ca 5 meters dyp. Dykket ned og festet tau rundt luffene fremst. Dro den opp, og JW tok meg og sel på slep bak jolle bort til storbåten. Presterte å miste selen da vi skulle dra den opp, fant den heldigvis på nytt etter noen minutter med pause på meg. Dro båtshaka gjennom kinnet på selen denne gangen, nå skulle den opp! Veid til 23kg komplett, 2,5 kg i ytrefilet, indrefilet, hjerte og litt annet småkjøtt. Gjorde seg utmerket i fonduen noen dager senere, og speket selhjerte kan også anbefales.
​
Seljakt blir definitivt gjentatt, en utrolig spennende og krevende jaktform. Vi var 3, og med meg som både skytter og dykker gikk det helt fint. Bløte blykuler anbefales, min Accubond gikk rett gjennom skallen, og selen døde momentant. Fra skuddplass til funnsted var det kanskje 5 meter, og det var en del strøm. Dykker er et must hvis man skyter på havet, ellers er det mulig å ta de på land, men det krever mer venting. Til neste år stiller vi nok 3 jegere, for både JW og pappa hadde veldig lyst til å prøve.

Normalt har vi bodd på gården til fetteren til JW, men i år skulle de ha familieøkning, og hadde dessverre ikke plass til oss lengre. Vi losjerte oss inn på den lokale campingplassen, innenfor gåavstand, og et sted vi har bodd før. Hund ingen problem, parkering for bilen, dusj og fasiliteter i samme bygg, med eget kjøkken. Egen plass til riflene i overkøya på den ene senga var det og. 
Innlosjering på natta når vi kom, og var innom og snakket med bestemora på gården dagen etterpå. Ute på vift med hund og termisk så vi en del dyr, og ble beroliget av at det var godt med dyr igjen på kvota fortsatt. Fikk beskjed om å la bukken være igjen til noen andre dette året, og gå etter kalv og spissbukk. De hadde skutt 3 koller allerede, men ingenting annet. Var også rådyr på kvota, så det var bare å skyte. 

Det første som falt var en spissbukk, etter et skudd fra JW på kveldstid. Fikk den opp og ordnet, og på igjen neste kveld. Ingenting da, men så en enslig kalv som gikk i lag med en liten flokk med rådyr. Bestemte oss for at den måtte vi få tatt, den kom sikkert ikke til å klare vinteren alene. Så veldig liten ut. Natta etter tok jeg den, og fikk bekreftet at den hadde ikke klart seg lenge. Fortsatt kalvepels med hvite flekker, og bitteliten. Ikke et gram fett på kroppen. Dro den opp til bilen og hev den inn, var ikke større enn det. Ble liten i forhold til spissbukken, men kjøtt er kjøtt, og det er bedre at den døde av et skudd enn å sulte eller fryse i hjel i løpet av vinteren. Nå da kjøtt var reddet kunne vi begynne å gå etter rådyr, som vi også hadde lyst på. Jeg hadde enda ikke skutt rådyr, og det måtte vi få endret på. 

Første rådyrdagen fant vi en liten flokk, hadde godt siktebilde, men mørket kom fort, og det ble for dårlig skytelys. De fikk gå videre. Neste dag gjorde vi det samme, men var tidligere på dagen. Fant to flokker, og jeg satte meg ned mens JW gikk på drev. De kom seg inn på sikker bakgrunn og mulig forgrunn, og selv om holdet var langt følte jeg meg komfortabel til å skyte. En liten killing falt for skuddet mitt, på 209 meters hold. Lengste skuddet jeg har tatt på noe levende, og ser at langholdsskytingen har hjulpet godt på. 

Fylte fryseren i år og, selv om den ikke er like stappet som i fjor, noe som egentlig er like greit. 

Etter et friår i fjor pga Covid var vi endelig tilbake i Trøndelag på jakt. Fetteren til JW eier en gård der oppe, og lar oss få bo der den uka vi er på jakt. Han har nettopp gjort om en gammel møkkjeller til fjøs, men dog uten kyr for øyeblikket, så vi fikk låne det til å henge slaktene i. Kjørte fra Bergen på ferdag etter jobb og var i senga i Trøndelag da klokka bikket halv 4 på natt til lørdag. Langt å kjøre. Ble logisk nok ingen jakting den morgenen.

Lørdags kveld var første jaktmulighet, og siden det var oppholdsvær og ikke fryseboks i temperatur tenkte jeg å sitte ute. Vi har tidligere fått sitte inne i et forsamlingshus nede ved en stor eng, men det får vi ikke lov til lengre. Men engen brukes til mat, og høyballene så veldig innbydende ut å ha en post ved. Jeg lader alltid våpen før jeg kommer ned på engen slik at det ikke skal lage så innmari mye lyd, så også denne gangen. Snek meg ned, i tilfelle det kunne være noe der. Og det var det! Jeg så 4 dyr litt lengre ned på enga, og snek med videre bort til høyballene for å se om jeg kunne legge fra meg sekken før jeg eventuelt skjøt et dyr. I tillegg måtte jeg finne ut hvilke dyr det var. Viste seg å være 2 koller med 2 kalver. Det var både kalv og kolle igjen på kvoten, så det fikk bli en kalv. Ordnet meg til med rifla støtt oppå høyballene, men syntes det var litt lang avstand i halvmørket. Var ikke helt fornøyd med siktebildet. Men så fikk jeg se en skygge i sidesynet, og måtte se nøyere etter. Ytterlige to dyr hadde kommet ned på enga, kolle og kalv det og. Mye nærmere, og med bedre forhold. Så jeg vridde meg rundt på høyballen, fant kalven i siktet og slapp skuddet. Kalven falt som en sekk, og ble liggende. Jeg skyter med demper, så kolla hoppet noen meter unna og lurte på hva som hadde skjedd. Hun og de andre 4 dyrene stakk ikke vekk før jeg reiste meg og begynte å gå mot kalven. Kontaktet JW på radioen og annonserte at jeg hadde skutt en kalv. Bare å komme å hente med bilen, vi hiver den i bagasjerommet. Liten nok til det. Som sagt så gjort. Ble noen timer med slakting, men kalven ble skutt rett før 21 på kvelden, så det var en effektiv første jaktdag.

Søndags morgen ga ingenting utbytte, men i løpet av dagen skjøt JW en liten rådyrbukk. Den fikk henge ved siden av kalven min, liten og søt. Søndags kveld gikk jeg ned på plassen min på enga ved høyballene, litt mer skeptisk. Det regnet tungt, og himmelen var grå og overskyet. Minimalt lys. Jeg kunne se dyr gjennom kikkerten, men siktet klarte ikke å skille hodet fra bakdelen, så jeg lot de gå. Kom en 6-tagger som jeg ville ha, og prøvde på å snike meg nærmere for å se om jeg kom på skyteavstand, men det endte opp med at jeg støkket ham, og han dro med seg de to andre dyrene og stakk til skogs. Etter det var klokka så mye at vi ga oss.

Mandags kveld hadde jeg store intensjoner om å skyte 6-taggeren. Været var bedre, månen var såvidt fremme ,og det var godt skytelys. Fant den samme gamle plassen på enga med ryggen mot høyballene og satte meg ned. Rifla monterer jeg på en kraftig trefot, slik at den står selv i den vinkelen jeg vil ha den. Veldig greit siden den rifla er litt tung, så hjelper foten med å holde den oppe. Dessuten er det en utrolig stødig plattform å skyte fra. Ingen dyr da jeg kom ned, men gikk ikke lang tid før to dyr dukket opp. Kolle og kalv. Ville ha bukken, så ventet i spenning, men holdt et øye med de to i tilfelle det ikke skjedde noe. Så begynte brølinga. Vi hadde hørt hjortene brøle helt siden vi kom på fredag natt til lørdag, så det var ikke noe unormalt. Litt nærmere denne gangen, så kanskje det kunne bli gøy. I det minste underholdning der jeg satt. Flere brøl, nærmere hver gang. Et heftig et rett oppe i lia, og jeg måtte sette meg litt mer opp og få opp kikkerten. 6-taggeren hadde ikke brølt, så det var ikke den, og det var jo en kolle på enga, så kanskje det kom en annen bukk?  En skygge kom ut fra skogen og beveget seg mot kolla og kalven, og ga fra seg et heftig brøl midt ute på enda. Dette var ikke noen 6-tagger, nei! Men bukk var på kvota, og jeg ville ha den, så jeg fant den i siktet og slapp skuddet. Som med kalven så datt den pladask. Adrenalinet på høyt nivå, men måtte bort for å sjekke om den faktisk døde. Litt knoting med å få av fjelllduken jeg satt i og få løsnet rifla, men småjogget bortover. Omtrent halvveis fikk jeg øye på en bukk som bakset noe voldsomt, og gikk forsiktig nærmere. Vet ikke helt hva som gikk gjennom hodet mitt, men jeg begynte å godsnakke med den for å få den til å roe seg. Hjalp selvfølgelig ikke, og jeg måtte avlive den. Alle mine dyr har falt etter første skuddet, og jeg nådde ikke frem til halsen for å blø den ut slik som den bakset og styrte. Så jeg tenkte at et skudd til i bogen var en lur idé. Et skudd i oversiden av bogen, og bukken falt sammen før den begynte på den igjen. I mellomtiden hadde jeg fått tenkt litt, og neste skudd ble satt i nakken. Da lå den i ro. Fortsatt full i adrenalin kalte jeg opp JW på radioen og ba ham komme ned med traktoren, for jeg hadde skutt stor bukk! Deretter kunne jeg studere dyret mitt. 12 fine, hele og symmetriske tagger. Svær kronhjort, den første jeg har skutt. En god del bilder, sendte snapchat til en god del folk, og så var det å få orden på dyret. En traktor ble rekvirert, og vi fikk selskap av to av de andre i jaktlaget, litt eldre mannfolk som syntes det var veldig gøy at det hadde falt en skikkelig kronhjort. Bukken ble skutt like etter 22 på kvelden, og vi var i seng nærmere 00.30. Sov med god samvittighet hele natta.

Tirsdags kveld hadde jeg egentlig planer om å gå ned igjen, det var fortsatt dyr på kvoten, og vi kunne skyte mer da det var flere som hadde meldt interesse for dyr. Men det ble til at vi satt på senga i lag med hunden Frigg og koste oss i stedet. Nå da kjøttjaget var over var det litt mer avslappet stemning.

Onsdags kveld så vi grevling, men da skytelyset var litt dårlig bestemte vi oss for at hvis vi så den neste dag skulle den tas. Grevling er skadedyr, og i sesongen er det fri avskyting. Denne så ut til å være enslig. Dessuten har jeg aldri sett grevling vill, og pelsen er sikkert kjempefin å ta vare på. Men torsdagen kom, og ingen grevling. Så den tidligere på dagen, men ikke på kvelden. Torsdags kveld var siste jaktdagen, da vi skulle dra tidlig fredags morgen. Oppe 05.30 og av gårde rett etter 07.00. En lang kjøretur foran oss. Ankom hjemme i Bergen litt på tidligkvelden, fikk slakt, bagasje og hund inn i leiligheten. Både lørdag og søndag ble brukt på partering.

Slaktevekt på bukken var 113kg, kalven på 28kg og rådyret på 15kg. Total slaktevekt 156kg med hjem. Etter partering og fjerning av bein og andre uønskede greier endte vi opp med omtrent 90kg rent kjøtt i fryserne. Mange gode måltider foran oss, kan nevne carré av bukken, sadel av både rådyr og kalv, pluss lår fra rådyr og kalv. Kalvelåret blir fortært i jula, da er vi 10 stykker som kan fråste i 4,6kg kalvelår.