Jeg nevnte kort i den forrige posten at jeg bruker en Magnetospeed kronograf . Mer nøyaktig Magnetospeed V3. Som navnet sier er dette en kronograf som måler magnetismen idet kula skytes over sensoren. Det ser ut som en bajonett som er montert på løpet (eller demperen), og er ekstremt enkel i bruk. Den kommer i en hendig koffert, og inneholder alt man trenger for å måle utgangshastighet på kula.

Skjermen kobles direkte til bajonetten, og viser hastighet i sanntid, i tillegg til et par andre nyttige ting.
Det er mulighet for å lagre skuddene på et minnekort, ikke noe jeg bruker da jeg skriver ned alt jeg trenger i databoka til rifla.
I tillegg til hastighetene per skudd får man også Max, Min, Avg og ES
Max er den høyeste hastigheten den serien. Min er den laveste.
Avg er gjennomsnittlig hastighet, i hele meter.
ES er ekstrem spredning; forskjellen mellom max og min.
Jeg savner SD; standard deviation. Dette er spredningen mellom skuddene når man fjerner min og max, og gir et litt riktigere bilde på spredningen enn ekstremspredningen. Men det er lett å regne ut selv, heldigvis.

Den eneste ulempen med en krono som monteres på løpet er at den kan ha en påvirkning på treffpunktet. Alle løp har en naturlig resonans, og når man monterer ting på løpet, slik som en demper, en kompensator eller en kronograf endrer man på resonansen. Dermed vil treffpunktet i de aller fleste tilfeller endres.
Derfor er jeg ikke supernøye på hvordan treffpunket eller samlingen er når jeg skyter med krono, selv om jeg skriver det ned uansett.

Andre typer kronograf inkluderer doppler og optisk. Optisk kronograf er de billigste, og fungerer godt for de aller fleste. Bakdelene her er at siden den er optisk, altså den registrerer når noe passerer over sensorene, er den veldig sårbar for andre ting enn kula over sensor. F.eks vann eller for mye skinn fra sola.

En doppler kronograf​ reagerer på dopplereffekten. Dopplereffekten er når en lyd endrer pitch avhengig av hvor langt unna den er deg. Et eksempel er når en bil suser forbi. Motorlyden er den samme, men ørene dine oppfatter at lyden endrer seg. Dette kalles dopplereffekten. En dopplerrader (det er egentlig en radar) plukker opp lydbølger, og er den optimale kronografen. Den er som regel også dyrest, selv om det er flere på markedet som er gode varianter. Denne typen settes opp ved siden av våpenet, og rører ikke våpenet på noe vis. 

En stor del av det å lade selv er å teste ting på banen. Siden jeg likevel hadde noen patroner med meg for testing, og dermed alt utstyret, tenkte jeg å skrive en post på hva jeg normalt ser etter, pluss hva jeg har med meg på banen når jeg skal teste ladninger. Jeg er frivillig vakt hos Åsane JFF, og har dermed tilgang til baneanlegget utenfor åpningstider. Test av hjemmelading er best å gjøre utenfor åpning, da jeg må gå litt frem og tilbake mellom våpen og blink, pluss montere på chronografen. Bruker generelt sett litt plass på banen.

Jeg har med litt utstyr på banen når jeg skal teste ladninger jeg ikke har med ellers. Den overnevnte chronografen er en av tingene, samt noe å skrive på og med. Jeg bruker magnetospeed chrono, noe jeg har brukt en del tidligere også. I tillegg har jeg en databok for hvert våpen. 

Når jeg ligger på banen har jeg oftest med meg flere testladninger. Bildene er fra en av de få gangene jeg bare hadde med meg 1 ladning, men med 20 skudd til test. Unormalt for meg, men nøyere testing er også viktig.
Det vanlige for meg er 4 testladninger med 5 skudd i hver ladning. Alle patronene blir merket på baksiden slik at jeg skal kunne skille de fra hverandre selv hvis de skulle bli blandet.
Jeg skyter testladningene mot blinken, men det viktigste her er ikke å se treffene. Jeg er ute etter tall fra chronografen først og fremst, selv om jeg også noterer meg hvordan samlingene er på de forskjellige ladningene. Normalt sett er det en eller to ladninger som utmerker seg, og disse blir da videre til mer testing. 

Alt blir skrevet ned i databoken som tilhører rifla, slik at jeg har alt data tilgjengelig. 
Jeg gjør meg som regel opp en mening på banen hvilken av ladningene som skal testes videre. Det er ikke alltid at noen blir med videre, det har også hendt at jeg har funnet ut at rifla mi ikke liker den kula jeg har prøvd, og da skraper jeg hele ladningene. Kjipt å ha brukt tid og penger på noe som ikke fungerer, men slik er det ofte i hjemmelading. Er helt normalt å ha 20-30 forskjellige kuler liggende i forskjellige kalibre bare for å ha testet de.

Mer  om både chrono, databok og kuler i egne poster i hjemmelading 101 serien!