Skytesesongen er såvidt begynt, og det første store stevnet for min del er i Juni. JW er allerede godt i gang med treningen, men jeg har aldri vært typen for trening. Jeg hater å trene. Jeg må virkelig dra meg selv i gang, både på tørrtrening og på banen. Det samme gjelder fysisk trening. Jeg hater det virkelig. For å gidde å trene må jeg finne på noe som jeg synes er gøy. Tørrtrening løser jeg ved å bruke veldig liten tid hver dag, 15-20 minutter. Gidder ikke mer. På banen må jeg finne på noe jeg liker. Jeg trenger ikke være hverken god eller dårlig i det, jeg må bare like det. Samme med fysisk trening. Jeg liker langkjøring mye bedre enn f.eks intervaller, så det blir mindre intervaller. Jeg liker også sykling bedre enn jeg liker løping, så det blir mer sykling. Men tilbake til skytingen.
Jeg går annenhver uke tidlig og senvakt på jobb, så annehver uke er jeg hjemme mens JW er på jobb. Denne tiden er perfekt til tørrtrening. Jeg liker ikke at noen ser på meg når jeg trener; aller helst skulle jeg vært alene hele tiden. Så når JW er dratt på jobb spiser jeg frokost, og manner meg opp litt, før jeg tar på meg beltet og pistolen. Jeg har nå holdt på med tørrtrening i to uker, og har foreløpig bare trent på trekket. På tørrtrening peker jeg pistolen på en blink tapet fast på veggen, men jeg får aldri skutt, så jeg var ikke helt sikker på hvor raskt trekket mitt egentlig var. Jeg visste jeg lå rundt 2 sekunder fra pip til skudd, noe jeg syntes egentlig var helt greit. JW viste meg en drill jeg likte, en av de få foreløpig som jeg liker. Begynner med partid på 5 sekunder, altså at pipet kommer, så går det 5 sekunder, så kommer enda et pip. Partid er fra pip til pip på tidtakeren. Så man begynner med en partid på 5 sekunder, og bruker alle de 5 sekundene på å trekke, få riktig grep, få siktene på linje og trekke av. Alle helst skal skuddet gå innenfor en tiendedel av pipet. Starter med 5 sekunder, og bruker hele tiden. Det blir som å trekke i sakte film. Så går man ned til 4 sekunder. Samme regla. Fortsatt sakte film, men litt raskere. 3 sekunder. Nå begynner det å bli bra, men det føles fortsatt som sakte, fordi man startet på 5 sekunder. 2 sekunder. Her nådde jeg min grense på banen, så jeg brukte mest tid på dette. På de 4 magasinene jeg bærer på kropp går det 72 skudd, og jeg brukte alle 4 magasinene på denne drillen. Så begynte det morsomme.
Jeg visste at jeg lå rundt 2 sekunder fra pip til skudd, men nå var tiden kommet til å teste hvor raskt jeg egentlig kunne trekke, men samtidig treffe bra. Bra treff i dette tilfellet var C sonen. Ingen partid denne gangen, bare ren tidtaking. Første skuddet tror jeg lå rundt 2.20, altså 2 sekunder og 2 tiendedels sekunder. Så jeg var egentlig fornøyd med at jeg lå rundt 2 sekunder. Så begynte jeg å presse meg selv. Etter 5-6 skudd bikket jeg under 2 sekunder, men jeg fortsatte å presse. Var fornøyd da jeg passerte 1.90. Veldig fornøyd da jeg kom under 1.80. Så begynte jeg å se at det stagnerte rundt 1.70. Ok, der er grensa mi hvis jeg skyter komfortabelt. Presse litt mer, se hvor raskt jeg egentlig kan trekke. Forandret litt på stillingen min, gikk fra stå rett opp og ned til mer aggressiv stilling. Tok av meg regnjakka, for som vanlig regnet det, og den klistret seg til handa når jeg trakk og hindret meg littegrann. Ok, hvor rask kan jeg være, men fortsatt treffe? Hadde vel på dette tidsunktet to magasiner igjen, og var egentlig ganske bestemt på å dra hjem etter de to magasinene. Så jeg dro virkelig til. Havnet på 1.63. Nydelig, kjempefornøyd. Fortsetter litt mer, og får 1.63 en gang til. Så jeg tenkte at det var det beste jeg kunne, inntil jeg fikk; på siste patronen i siste magasinet; det beste trekket under hele treningen. 1.53! Så voldsomt fornøyd, og endte i ekstase. Vet ikke helt om skuddene havnet i A eller C, men i en av de to var det i hvert fall, for det eneste skuddet jeg hadde utenfor C sonen var et av skuddene fra den forrige drillen. Så jeg vet jeg traff godt. Neste gang blir det å presse meg forbi komfortsonen. På trening har jeg en tendens til å bare skyte komfortabelt; jeg blir lett irritabel når jeg bommer eller treffer noe jeg selv syns er dårlig. Men jeg må lære meg at på trening kan jeg presse meg forbi den sonen, fordi det jeg gjør der vil ha en innvirkning på hvordan jeg kan skyte på stevner. Hvis jeg konstant skyter komfortabelt vil jeg aldri bli bedre, men hvis jeg presser meg forbi den sonen hele tiden, vil jeg sakte men sikkert utvide min egen komfortsone, og dermed bli raskere og bedre.
Jeg går annenhver uke tidlig og senvakt på jobb, så annehver uke er jeg hjemme mens JW er på jobb. Denne tiden er perfekt til tørrtrening. Jeg liker ikke at noen ser på meg når jeg trener; aller helst skulle jeg vært alene hele tiden. Så når JW er dratt på jobb spiser jeg frokost, og manner meg opp litt, før jeg tar på meg beltet og pistolen. Jeg har nå holdt på med tørrtrening i to uker, og har foreløpig bare trent på trekket. På tørrtrening peker jeg pistolen på en blink tapet fast på veggen, men jeg får aldri skutt, så jeg var ikke helt sikker på hvor raskt trekket mitt egentlig var. Jeg visste jeg lå rundt 2 sekunder fra pip til skudd, noe jeg syntes egentlig var helt greit. JW viste meg en drill jeg likte, en av de få foreløpig som jeg liker. Begynner med partid på 5 sekunder, altså at pipet kommer, så går det 5 sekunder, så kommer enda et pip. Partid er fra pip til pip på tidtakeren. Så man begynner med en partid på 5 sekunder, og bruker alle de 5 sekundene på å trekke, få riktig grep, få siktene på linje og trekke av. Alle helst skal skuddet gå innenfor en tiendedel av pipet. Starter med 5 sekunder, og bruker hele tiden. Det blir som å trekke i sakte film. Så går man ned til 4 sekunder. Samme regla. Fortsatt sakte film, men litt raskere. 3 sekunder. Nå begynner det å bli bra, men det føles fortsatt som sakte, fordi man startet på 5 sekunder. 2 sekunder. Her nådde jeg min grense på banen, så jeg brukte mest tid på dette. På de 4 magasinene jeg bærer på kropp går det 72 skudd, og jeg brukte alle 4 magasinene på denne drillen. Så begynte det morsomme.
Jeg visste at jeg lå rundt 2 sekunder fra pip til skudd, men nå var tiden kommet til å teste hvor raskt jeg egentlig kunne trekke, men samtidig treffe bra. Bra treff i dette tilfellet var C sonen. Ingen partid denne gangen, bare ren tidtaking. Første skuddet tror jeg lå rundt 2.20, altså 2 sekunder og 2 tiendedels sekunder. Så jeg var egentlig fornøyd med at jeg lå rundt 2 sekunder. Så begynte jeg å presse meg selv. Etter 5-6 skudd bikket jeg under 2 sekunder, men jeg fortsatte å presse. Var fornøyd da jeg passerte 1.90. Veldig fornøyd da jeg kom under 1.80. Så begynte jeg å se at det stagnerte rundt 1.70. Ok, der er grensa mi hvis jeg skyter komfortabelt. Presse litt mer, se hvor raskt jeg egentlig kan trekke. Forandret litt på stillingen min, gikk fra stå rett opp og ned til mer aggressiv stilling. Tok av meg regnjakka, for som vanlig regnet det, og den klistret seg til handa når jeg trakk og hindret meg littegrann. Ok, hvor rask kan jeg være, men fortsatt treffe? Hadde vel på dette tidsunktet to magasiner igjen, og var egentlig ganske bestemt på å dra hjem etter de to magasinene. Så jeg dro virkelig til. Havnet på 1.63. Nydelig, kjempefornøyd. Fortsetter litt mer, og får 1.63 en gang til. Så jeg tenkte at det var det beste jeg kunne, inntil jeg fikk; på siste patronen i siste magasinet; det beste trekket under hele treningen. 1.53! Så voldsomt fornøyd, og endte i ekstase. Vet ikke helt om skuddene havnet i A eller C, men i en av de to var det i hvert fall, for det eneste skuddet jeg hadde utenfor C sonen var et av skuddene fra den forrige drillen. Så jeg vet jeg traff godt. Neste gang blir det å presse meg forbi komfortsonen. På trening har jeg en tendens til å bare skyte komfortabelt; jeg blir lett irritabel når jeg bommer eller treffer noe jeg selv syns er dårlig. Men jeg må lære meg at på trening kan jeg presse meg forbi den sonen, fordi det jeg gjør der vil ha en innvirkning på hvordan jeg kan skyte på stevner. Hvis jeg konstant skyter komfortabelt vil jeg aldri bli bedre, men hvis jeg presser meg forbi den sonen hele tiden, vil jeg sakte men sikkert utvide min egen komfortsone, og dermed bli raskere og bedre.
Blinken er ganske gjennomskutt, men det er to steder der jeg samler hullene. Midt i, de kommer for det meste fra den første drillen, der jeg hadde god tid. Og lit lengre ned til venstre. Den samlingen kommer fra de raske trekkene mine, der jeg møter rekylen med venstrehanda, og dermed trekker pistolen ned før skuddet går. Bare litt, heldigvis, men det er noe jeg må rette opp i før det blir et stort problem. En annen feil som ikke vises på akkurat denne blinken er at jeg har en tendens til å slippe skuddet før siktene mine er på linje. De fleste skuddene mine pleier å sitte til venstre på blinken. Dette er også noe jeg må trene på. JW viste meg en bra drill, som jeg kommer til å begynne å øve på. De neste ukene blir det trekk og avtrekk.
