Rypa er en liten skogsfugl, og finnes i to arter i Norge; fjelllrype og lirype. Lirypen er den største av de to, der steggen (hannfuglen) kan veie opp mot 600 gr. Fjellrypa er noe mindre, og veier 400-500 gr. Begge holder til i skogen ved tregrensa, men fjellrypa er som regel over tregrensa. De har både vinterdrakt og sommerdrakt. Steggen er som regel den som lager lyd, med lirypa sin kakling, og fjellrypa sin raping.
Fjellrypa liker å sitte i ro, og har som regel en vaktfugl, som lager lyd hele tiden. De er ikke like glade i å lette og fly som lirypa, og har en tendens til å heller springe av gårde. Disse er lettere å ta på "setta", når de sitter i ro. Stort sett går man etter hodet, som stikker opp som et periskop. Har man tatt en fugl er det ikke sikkert at resten letter heller.
Lirypa holder, i likhet med fjellrypa, seg i kull, som kan bestå av alt fra 3-4 fugler til flere hundre. Er det tidlig på vinteren uten snø, har lirypa som regel plukket seg (skfitet fjærdrakt), og da er de veldig vare, og ikke lette å komme innpå. Dette heter å "trykke". Trykker rypa godt kan man komme helt innpå, og bokstavelig talt snuble over den. Dette har skjedd med både meg og mine jaktkompiser.
Rypa smaker vilt, som alt annet viltkjøtt. Det er ikke mye som kan sammenlignes med rype. Det meste på rypa kan brukes, selv om mange velger å bare bruke brystfiletene som biffstykke. Jeg liker hjertet aller best.
Fjellrypa liker å sitte i ro, og har som regel en vaktfugl, som lager lyd hele tiden. De er ikke like glade i å lette og fly som lirypa, og har en tendens til å heller springe av gårde. Disse er lettere å ta på "setta", når de sitter i ro. Stort sett går man etter hodet, som stikker opp som et periskop. Har man tatt en fugl er det ikke sikkert at resten letter heller.
Lirypa holder, i likhet med fjellrypa, seg i kull, som kan bestå av alt fra 3-4 fugler til flere hundre. Er det tidlig på vinteren uten snø, har lirypa som regel plukket seg (skfitet fjærdrakt), og da er de veldig vare, og ikke lette å komme innpå. Dette heter å "trykke". Trykker rypa godt kan man komme helt innpå, og bokstavelig talt snuble over den. Dette har skjedd med både meg og mine jaktkompiser.
Rypa smaker vilt, som alt annet viltkjøtt. Det er ikke mye som kan sammenlignes med rype. Det meste på rypa kan brukes, selv om mange velger å bare bruke brystfiletene som biffstykke. Jeg liker hjertet aller best.