Fikk en hare på jakta i høst, og lårene skal nå til pers. Enkel gryte laget på melk. Lårene trenger ikke være utbenet. Skyll de, og brun raskt i panna med salt og pepper. Hell over melk til det dekker. Jeg brukte helmelk for skikkelig saus, men all melk kan brukes. La koke i 1,5 til 2 timer, til kjøttet slipper benet. Ta opp kjøttet, og sil melka. Ha i maizena til den er passe tykk, og smak til med salt og pepper. Hakk opp kjøttet og ha det i gryta.
0 Comments
Denne er egentlig lik som rypegryte, bare med skarv i stedet. Brune kjøttet, ha i kjele, hell over vann og småkoke til det løsner fra benet. Denne gangen hadde jeg også lever, som jeg hakket opp, gjennomstekte og hadde i sausen.
Denne har familien min hatt i jula så lenge jeg kan huske. Det blir ikke ordentlig jul uten rypemiddag! Den er veldig enkel å lage. Beregn nok ryper til alle, en til hver pluss en "til sausen", som mamma sier. Mer hvis det er små ryper. Tørk godt av delene, og brun de i panna. Alt kan brukes. Mange velger å kun bruke rypebrystene, men vi bruker alt; bryst, lår, hals, hjerte, krås og skrog til sausen. Her er første ladningen; brystfileter og lår. Krydre lett med salt og pepper. Skrog med vingene. Vingene er så små, det kjøttet som faller av havner i sausen. Skroget er bare med på å gi smak, det tas ut før servering. Ha alt i en gryte, full med vann til kjøttet er nesten dekker. Dette skal småkoke under lokk til kjøttet løsner fra benet. Med to ruper tok det ikke lang tid, men med flere ryper blir det lengre tid, logisk nok. Pass på å ikke overkoke det, det skal såvidt boble i gryte. Når kjøttet er ferdig må det holdes varmt mens sausen lages. Jeg puttet det i en liten gryte, aluminiumsfolie over, og inn i kald ovn. Kok inn sjyen, og smak til med creme fraîche, salt og pepper. Ha kjøttet tilbake i sausen, og rør rundt litt. Server med godt tilbehør, i dette tilfellet kantarell og potetsalat. Vel bekomme!
Rypa er en liten skogsfugl, og finnes i to arter i Norge; fjelllrype og lirype. Lirypen er den største av de to, der steggen (hannfuglen) kan veie opp mot 600 gr. Fjellrypa er noe mindre, og veier 400-500 gr. Begge holder til i skogen ved tregrensa, men fjellrypa er som regel over tregrensa. De har både vinterdrakt og sommerdrakt. Steggen er som regel den som lager lyd, med lirypa sin kakling, og fjellrypa sin raping.
Fjellrypa liker å sitte i ro, og har som regel en vaktfugl, som lager lyd hele tiden. De er ikke like glade i å lette og fly som lirypa, og har en tendens til å heller springe av gårde. Disse er lettere å ta på "setta", når de sitter i ro. Stort sett går man etter hodet, som stikker opp som et periskop. Har man tatt en fugl er det ikke sikkert at resten letter heller. Lirypa holder, i likhet med fjellrypa, seg i kull, som kan bestå av alt fra 3-4 fugler til flere hundre. Er det tidlig på vinteren uten snø, har lirypa som regel plukket seg (skfitet fjærdrakt), og da er de veldig vare, og ikke lette å komme innpå. Dette heter å "trykke". Trykker rypa godt kan man komme helt innpå, og bokstavelig talt snuble over den. Dette har skjedd med både meg og mine jaktkompiser. Rypa smaker vilt, som alt annet viltkjøtt. Det er ikke mye som kan sammenlignes med rype. Det meste på rypa kan brukes, selv om mange velger å bare bruke brystfiletene som biffstykke. Jeg liker hjertet aller best. Da mamma fylte 40 hadde vi skarvekaker i bursdagsselskapet. De var fantastisk gode, men ingen av oss tenkte på å ta vare på oppskriften. 10 år etter, på hennes 50-årsdag prøvde vi igjen, og denne gangen er oppskriften lagret.
1 kg beinfri grovmalt skarvekjøtt (bryst, lår og vinger) 1 finhakket løk 1,5 ss salt 2 ts pepper 1 ts allehånde 2 ts revet muskatnøtt 1 ts ingefær 2 ss potetmel 2 dl vann Bland alt sammen, og form til kaker. Bør gjennomstekes. Skarv er en sjøfugl, der storskarven er den vanligste og største. Toppskarven er mindre, og kjennetegnes ved fjær som stikker opp på toppen av hodet. Det finnes også en dvergskarv, men ikke i Norge; her er det bare storskarv og toppskarv, så det er rimelig lett å se forskjell på de. Skarv jaktes på høsten, og de kommer tilbake til de samme stedene, så hvis du vet hvor de var ett år, så er de stort sett der neste år også. De liker seg på svaberg og holmer, der de sitter oppreist med vingene til tørk. De er heller ikke redde for å dykke, og regnes som en av de beste dykkefuglene. De ligger tungt i vannet, det er stort sett bare halsen som stikker opp som et periskop. Jeg bruker kun storskarv; det er det jeg jakter. Skarven har fått et ufortjent dårlig rykte fordi folk flest ikke kan tilberede skarv. De fleste jeg har snakket med som har spist skarv sier det smaker tran. Dette er enkelt og greit fordi skarven er preppet feil. Alle vet at kjøtt skal mørnes, fugler også. Men ikke skarv! Skarv må flås med en gang, og alt fettet MÅ fjernes. Det er fettet som skaper transmaken, og hvis ikke fettet fjernes innen rimelig tid, helst innen noen timer, så setter smaken seg. Dette kan løses (har jeg hørt) ved å legge kjøttet i kulturmelk, men dette har jeg aldri prøvd, så ikke ta mitt ord for det. Gjør heller alt rett fra starten av, så slipper du melkesøl. Skarv er et mørkt kjøtt med mye smak, så hvis du er den typen som ikke liker viltsmak er ikke skarv noe for deg. De fleste tar kun vare på brystfileter av alle fugler, men det meste kan brukes. Lår, vinger, brystfileter, hals, lever, krås og hjerte. Lever hakkes opp og brukes i saus, resten kan spises som grytekjøtt. Bildene er fra i fjor, ettersom jeg presterte å glemme hjertene i fryseboksen i Trøndelag i år... Jeg er veldig glad i hjerte, det er mye smak og ingenting fett når jeg skjærer vekk hjerteklaffene. Fant mange oppskrifter som sier man skal fylle hjertet med spekk, men jeg foretrekker den fettfrie metoden. Dette er en av de sunneste delene på hjorten, og også noe som nesten ingen vil ha, så det er litt vanskelig å få tak i. Jeg tar vare på alle hjertene fra alle hjortene som blir skutt mens vi er i vårt jaktterreng, fordi ingen andre spiser innmat. Innmat fra gammel av var for de fattige, men er kommet tilbake som en delikatesse. Hjertet ligger beskyttet inni en hinne, og er logisk nok festet til blodårene. Når man slakter en hjort tar man ut hele "klumpen" med magesekk, diverse tarmer, lunger, lever osv. Jegppleier å ta ut hjertet med en gang, men det kan godt ligge inne i hinnen sin til hjorten er hengt til mørning. Skjær av blodårene, og fjern hinnen før hjertet skylles. Hjertet kan enten deles i to, eller bare åpnes (anbefales). Åpne inn til alle kammerene, og fjern størknet blod og hjerteklaffer. Deretter kan hjertet fryses, eller brukes direkte etterpå. Fylt hjerte Til to personer:
1 hjerte fra stort dyr, 2 fra små dyr Svisker Eple Salt Pepper Tid: ca 2 timer Skjær svisker og eple i terninger. Jeg bruker 2-3 svisker, og kankskje et kvart eple, så det er ikke mye som trengs. Fyll hjertet med stuffingen, og surr hjertet med tråd. Netting funker ikke, dette må være stramt så stuffingen ikke faller ut. Pass på å dekke alle åpninger. Gni hjertet inn med salt og pepper og brun raskt i panne. Ha så hjertet i en kjele, og fyll opp med vann til ca halvveis opp på hjertet. La kjøttet trekke under lokk til det er mørt, ca 1,5 timer. Sjyen kan kokes inn til saus. Skjær hjertet i tykke skiver og server. I går laget jeg marinade av olje, eddik og salt. Tynne kjøttskiver ble lagt i marinaden i går kveld, og har fått lov til å ligge i kjøleskapet i marinaden i nesten 24 timer. I dag ble kjøttet tørket av, lagt på rist, og jeg hadde på tre forskjellige blandinger med krydder. Det ble tacokrydder, en indisk hjemmelaget blanding, og en søt blanding. Deretter ble de satt i ovnen på 70 grader i noen timer, til de er rimelig rispy. Vet ikke eksakt hvor lenge de sto inne, men det merkes på kjøttet når det er ferdig. Jeg liker ikke crispy, vil helst at det skal være litt seigt. Det ferdige produktet er allerede testet, og godkjent.
Kjøttkverna sa i dag takk for seg, mulig at kniven er litt dårlig, men sliping gjorde ikke ting bedre. Har gått tom for idéer, så blir vel å kjøpe en ny ordentlig kjøttkvern i morgen eller noe. Har enda to vakumposer med kjøtt som skal bli kjøttdeig... I dag var det for det meste biffdelene som skulle finpusses og skjæres opp i de forskjellige biffene. Et lår består av 7 ulike biffer og steker, vi bruker 6 av de. Den såkalte jegerbiffen blir grytekjøtt, mest fordi den er så liten på kolla at den ikke kan brukes til ordentlig biff. Men det blir nok kjøtt uansett: 2 bogstek, 2 rundbiffer, 2 lårstek, bankebiff, flatbiff, lårtunge, mørbrad, indrefilet og ytrefilet. Masse god mat Kolla veide 63 kilo før partering, og regner med det ble ca 20 kilo rent kjøtt av henne. Her er ca 2/3 , resten ble fryst ned i går. Og enda er det mer kjøttdeig igjen...
Var suksess i fjor med tørket kjøtt, om enn litt kjedelige smaker for min del, men i år har jeg kikket litt på forskjellige oppdkrifter, og skal lage marinaden i dag. Det blir en egen post om dette, mest sannsynlig i morgen når kjøttet er ferdig tørket og marinert. Etter jakt må også viltet taes vare på, dette gjør vi selv. Vi hadde lagret hjorten i hengeren til skytebanen, som er en kombinert kjøle- og parteringshenger. Her fikk hjorten henge en hel dag, før vi grovparterte den og tok den hjem. Utbeining foregikk også her, slik at vi slipper alt det tullet hjemme, med masse bein og et skrog i søppeldunken, slik som i fjor... Her er begge bogene kommet av, og kjøttet herfra blir stort sett grytekjøtt eller kjøttdeig. Til neste år blir det kanskje pølser? Her er både indre- og ytrefilet kommet av, og skal finpusses senere. I fjor tok vi en hel indrefilet til helsteking, blir sikkert det i år også. Det er fantastisk godt. Første låret er kommet av, det er det som tar lengs tid. Utbeining ble gjort på stedet, og finpartering gjøres hjemme. I låret ligger masse gode biffer, i tillegg til en stor stek, og enda en stek på leggen hvis man velger å ta vare på den, slik vi gjorde. Låret er klar til å beines ut. Det er heldigvis veldig enkelt å beine ut uten å måtte ta hele låret fra hverandre. Hjorteskrotten uten mer kjøtt, og ser ut som noe fra en Alien film. Alt bein kastes, flere bæreposer med uferdig kjøttdeler skal i bilen, og hele hengeren skal vaskes.
Da vi kom hjem ble lårene finpartert, kjøttdeig nesten ferdigmalt, og alt pakket i poser og lagt i kjøleskap til i morgen, da vi har tid og lyst til å fortsette. |
MatbloggenDenne bloggen omhandler alt av mat som har med jakt å gjøre. I det siste også tilbehør fra soppjakt, bærjakt og andre godsaker fra naturen. Arkiv
November 2023
Kategorier
All
|
Copyright 2022