Veldig sent ute med dette innlegget, klar over det. Men, Corona skjedde, og ting ble glemt/ignorert/utsatt.

Vi dro til Tromsø på småviltjakt som vanlig høsten 2020, etter at det ble sluppet litt opp på tiltakene. Møtte pappa på flyplassen, kjørte på jobben hans for å sette vekk flyburet til Frigg, og så rett på hytta. Skal være ærlig å si at jeg husker faktisk ikke alle dagene og hvor vi gikk, så dette blir nok en mangelfull post. Men jeg gjør det jeg kan.

Tilbragte 4 dager i marka på fuglejakt. Generelt dårlig vær, mye regn og tåke. Hverken jeg eller JW hadde egentlig store forhåpninger til Frigg, og fikk rett i det. Han var på tur, koste seg maksimalt og hadde det gøy, men var ikke jakthund. Første dagen hadde han en knallstand. Var i Ånderdalen nasjonalpark, første dagen og bare etter en time eller så. Jeg litt lengre ned i lia, pappa, JW, Frigg, Koda (pappa sin hund) og samboeren til lillesøstera mi i nærheten av hundene. Plutselig ropes det at Frigg står. Jeg er kjempefornøyd, og kaver meg oppover. JW og pappa klare, men samboeren til lillesøster like bak. Koda sekunderer på Frigg,og begge to står knallhardt. JW løser ut Frigg, som ikke reagerer. Jeg hører JA bli ropt, for så å bli gjentatt, deretter ingenting. Jeg blir stående i påvente at fugl skal komme opp, da jeg har muligheten til å ta dem fra min posisjon. Jeg var bare 15-20 meter unna de andre, og stod fint til hvis fuglene kom nedover lia. Men det ble stille. Ingen vingeslag og ingen skudd. Så kommer latter og oppildnet roping. Jeg kommer meg opp til resten av gjengen, og får forklart hva som har skjedd. Frigg har tatt stand, og som pappa sa: når han pustet så beveget fjærene på rypa seg. Rimelig nært, med andre ord. Koda sekunderer, og Frigg løses ut. Han reagerer ikke, og fyglene er for nært hundene til at man kan skyte. Da tar Koda affære. Han tar rypa selv. En stk rype i sekken, uten skudd i seg. Frigg sikkert litt forvirret, men likevel en fantastisk første stand. Forhåpningene steg, men det var den ene standen han fikk den dagen. Etter det soste han rundt, og holdt seg stort sett i nørheten av oss mennesker.

Resten av dagene ble noenlunde det samme. Koda har alltid vært flink, og det ble noen ryper for ham, men Frigg fungerte ikke. Vi prøvde å få ham bort til Koda når han tok stand, men det fungerte dårlig. Hjalp heller ikke at vi hadde bare hatt en tur på banen for å vende ham til skudd. Etter en spesielt nær situasjon der Frigg stod rett ved siden av meg da pappa løsnet to skudd knappe 10 meter unna stakk han av. Han har på seg GPS, så vi så at han ikke var langt unna, men han er ung og lettpåvirkelig, så JW gikk og hentet ham. Etter det hang han i hælene mine.

Viser seg også at han er mest glad i åpent terreng. Han løper mer fritt når skogen åpner seg og blir til slette eller myr, så vi må få ham vant til tettere skog. Mye å jobbe med

Nå har det gått noen måneder siden jakta, og selv om vi enda ikke har kommet oss på banen for å trene på skudd har det skjedd litt. Synes jeg i hvert fall. Var oppe på Lyderhorn (fjelltoppen bak leiligheten) her om dagen, da hadde det snødd ganske nylig. Tidlig på morgenen, jeg skulle jobbe senvakt, så tok en morgentur. Vi vet det finnes orrfugl der, jeg har både hørt og sett tidligere, så jeg ble ikke overrasket da vi kom over ferske spor i snøen. Frigg var superinteressert i et buskas, og tok noen halvhjertede stand, men ingen gode nok til at jeg fikk løst ham ut. Etter at han hadde fått snust seg ferdig gikk vi videre. Frigg holder seg alltid i nærheten av oss, på godt og vondt, og var bare 10 meter unna meg da jeg fikk øye på et svart hode i buskene på andre siden av stien enn der vi hadde sett sporene. Dumme meg tenkte ikke klart, og presterte å peke til Frigg mot fuglen. Han skjønte selvfølgelig ikke hva jeg ville, men er smart nok til å forstå at der jeg peker kan det være noe gøy. Vinden i feil retning, og støkket selvfølgelig fuglen. Viste seg at alle 3 orrhanene som bor på fjellet satt sammen, og alle 3 lettet fra de buskene. Frigg skal ha skryt for at han ikke løp etter dem, det var bare et byks før han gikk bananas i buskene. Gjennomsøkte hele buskaset flere ganger, og jeg var egentlig kjempefornøyd med det. Min feil at det ikke gikk bedre; hadde jeg tenkt ordentlig hadde jeg ropt ham mot meg, da hadde han fått vinden i riktig retning. Men, da lærte jeg noe jeg og. Og kommer jeg opp i den situasjonen igjen vet jeg hva jeg skal gjøre, så det er da noe.

I år ble det to uker jakt som vanlig, men vi bestemte oss for å prøve å ta de to ukene rett etter hverandre. Startet med en uke i nord på småvilt, deretter en uke i Trøndelag på hjortejakt. Nytt av året er også en liten følgesvenn, Frigg på 5 mnd.

Ankom Tromsø på søndags morgen og ble plukket opp av mamma. På vegen mot hytta stakk vi innom lillesøstera mi på lunsj, og fikk oppbevare flyburet til Frigg der mens vi var borte. Etter lunsj kjørte vi til hytta, der pappa og hunden Koda hadde vært siden fredagen. Frigg og Koda gikk fint over ens, selv om det er 10 år mellom dem fikk Frigg leke litt med Koda.
Søndagen gikk med til å pakke ut og planlegge uka. Værmelding så litt laber ut, så vi bestemte oss for å kjøre hjem på fredagen, så kunne vi bruke hele lørdagen og store deler av søndagen hjemme i Tromsø. Som sagt så gjort.
Mandag ble Tranøy, i et terreng vi har gått i en gang tidligere. Tirsdagen ble det nytt terreng, da vi prøvde oss på Lenvik. Dagen ble litt lengre enn vi hadde trodd, og vi bestemt oss for en hviledag på onsdagen, før vi kjørte Ånderdalen nasjonalpark på torsdagen. Fredag var det pakking og kjøring, og hjemme i Tromsø på ettermiddagen på fredag. Lørdag ble det skarvejakt med rifle og hagle, og søndags kveld dro vi hjem til Bergen. Total fangst 4 ryper, 1 stokkand og to skarv. Stokkanda ble med oss til Bergen. 1 røyskatt måtte også bøte med livet da pappa kjørte på den, og den flådde jeg og preppet skinnet på. Nydelig skinn, og godt fornøyd med resultatet.
Var såvidt innom senga og sov før vi dro avsted mandags morgen. Frigg hadde klart seg overraskende bra på flyturen, men i overivrigheten sin på hytta hadde han strekt en muskel eller sene i albuen, og måtte ta det rolig. Dermed var en 10 timers kjøretur helt perfekt. Vi var litt usikker på hvordan han kom til å ta det i bilen så lenge, men som vanlig oppførte han seg eksemplarisk, og var stille hele tiden. Litt flere pauser enn vanlig, men ikke noe unormalt. Ankom Snilfjorden mandags kveld, pakket ut og gjorde oss klare til jakt. Vi jakter stort sett bøjakt, men har også mulighet til å gå etter dyr, så som regel blir kveld og morgen tilbragt med rifla på fanget i et vindu eller i en kasse. Fredags kveld og fortsatt ingen hjort, begynte så smått å bli bekymret. Men lørdags morgen falt en kolle, og en gjeng fra jaktlaget tok også en spissbukk. Begge to ble med tilbake til Bergen. Tetris i bilen for å få plass til hundebur, 3 rifler, bagasje og to slakt, der hunden ikke skulle få tak i slaktet og ingenting skulle bli blodig. Men det gikk overraskende greit, selv om det nok blir takboks til neste år.

Kjørte oppover til Trøndelag fredag etter jobb, og var fremme midt på natta. Fikk vite at det var dårlig stemning i bygda, og at jakta vår var blitt veldig begrenset. Vi fikk ikke sitte der vi vanligvis sitter, og noen mente også at det var mye bråk, så vi fikk bare en liten plass å jakte på. Så vi ekspanderte. Søndagen fikk vi være med på elgjakt, men fikk dessverre ingenting. Senere på søndagen satt vi og hørte på jaktradioen, og fikk med oss at det ble skutt en hjortekalv og en rådyrbukk. Dermed var det bare ett rådyr igjen på kvota. Ellers var det allerede skutt en kronhjort, og det var en igjen. Jaktlaget ville fokusere på hanndyr, så vi gikk etter bukker. Gikk en finn bukk nede på åkeren en kveld, men var mørkt og litt langt skytehold, så han falt ikke. Men JW tok en liten spissbukk, og en fjordkolle siste dagen, så vi tok med oss tp dyr hjem. Andre året jeg ikke skyter noe, og begynner å bli litt lei. Neste år må jeg få skutt noe, Rugeren har enda ikke smakt blod.

Jeg tok fly oppover til Trøndelag på mandagen, der JW allerede ventet på meg. Mandagen ble det ingen jakt, men tirsdagen satte vi oss ned på den vante plassen vår. Det var måneskinn og godt lys, og vi så masse dyr. Det gikk en fin bukk forbi, og siden vi hadde et fritt rådyr på kvoten ble det bestemt at JW fikk rådyr og jeg fikk kronhjort. Så jeg fant den i siktet mitt og var klar til å trekke av, men den stod ikke i ro lenge nok til at jeg fikk skutt. Men det var bare dag 1 av jakta, så det var enda god tid igjen til å skyte den senere. JW tok en spissbukk, og vi sa oss fornøyd med det. Greit å få tatt den tidlig i jakta, slik at vi har litt friere tøyler. Nå da vi var sikret kjøtt kunne vi velge mer hva vi skulle skyte. Onsdagen gikk vi rundt og kikket og lokket etter rådyr, og vi fant 3 stykker. JW snek seg nært nok til å felle rådyrbukken, og vi bestemte oss for å ta den også med oss hjem. Onsdags kveld var det ekstremt mørkt, så vi ble ikke sittende så lenge. Det satte tonen for resten av uka også. Mørkt og dårlig sikt, men vi hørte bukkene brøle til hverandre. Det er i hvert fall to store bukker, så vi får se til neste år om det kanskje blir en bukk på meg da.

Jeg sendte inn hagla mi til børsemaker tidligere i måneden, og endelig er den kommet tilbake. Jeg har fått på kolbekappe av gummi på nesten en tomme, altså gode 2 cm. Børsemakeren kappet av samme lengden som han satte på, så den er akkurat like lang, per min forespørsel. Har ikke fått testet den enda, men den er uansett mye bedre enn den var tidligere.

Vi kjørte nordover på fredag etter jobb, og ankom Trøndelag ca kl. 3 på natta. Ingen jakt den kvelden, og lørdags kveld ble det heller ikke jakt fordi vi manglet nøkkel til huset vi skulle sitte i. Men søndags kveld ble det endelig jakt. Det ble ingenting på oss før på tirsdagskvelden, veldig tidlig, så det ble heldigvis ikke så sen kveld som vi hadde trodd. Onsdags morgen var vi også oppe, men da vi kom ned stakk all hjorten av fra plassen, og det ble ingenting resten av morgenen. Vi hadde beregnet fullmåne hele uka, men månen kom ikke langt nok opp på himmelen til å lyse opp der vi jaktet. Så for meg med litt dårlig kikkertsikte var det ingenting å se, mens JW såvidt fikk tatt den ene på tirsdagskvelden. Ellers var det dårlig med muligheter. Får håpe det blir bedre til neste år.

Vi fløy nordover tidlig på onsdags morgen, og lander på formiddagen. Pappa plukket oss opp på flyplassen, og vi kjørte direkte til hytta. I år skulle også mamma være med som personlig jaktkokk for oss tre jegere, slik at det ble litt greiere med mat når man kommer ned og er gørrsliten. Onsdagen ble brukt til en liten sopptur, og vi plukket ca 3 liter. To av de ble pakket ned og fryst, resten ble brukt på pizza på grillen.

Tidlig torsdags morgen var det frokost, selv om vi ankom jaktområdet litt senere enn vi egentlig hadde planlagt. Vi parkerte ved kraftstasjonen, men i stedet for å gå oppover gata tok vi stien til venstre, og fulgte den helt til vi kom til første dalen. Her skjøt jeg min første og eneste fugl, men det var alt jeg trengte for å bli fornøyd. Vi møtte på et par jegere, og for ikke å krasje terrengene våre tok de dalen innover, og vi tok fjellet. Slitsomt og bratt var det, men vi ble belønnet med 4 fugler til før vi begynte på nedturen. Siste to timene ble brukt til transportetappen ned tilbake til kraftstasjonen, og forbløffende nok klarte jeg å holde følge, selv om marsjfarten var stor og det var langt å gå. Vel nede ble fuglene hengt opp, og middag ble inntatt med stor appetitt.

Fredag angret jeg på at jeg hadde klart å holde følge. Ingenting funket som det skulle, og jeg og mamma mistenkte en halsbetennelse, pluss feber. Men, det skulle jaktes! Så jeg krøket med opp hvor enn de andre gikk. Transportetappe innover til der vi hadde sluttet av dagen før, og deretter rett opp i fjellet. Vi hørte skudd fra vi kom inn til terrenget, og det varte hele dagen. På vegen opp møtte vi et par jegere som allerede hadde fylt dagskvota og var på veg ned. Mulighetene virket gode, så vi satte i gang ved godt mot. Oppover var helt forferdelig, og jeg kjente at gårsdagens transportetappe hadde gjort en god jobb med å ødelegge bena mine, for de funket ikke slik de skulle. Men noen fine situasjoner ble det uansett, og det ble igjen like sent før vi var hjemme på hytta.

Lørdagen hadde kroppen sagt fra at den ikke ville mer, så jeg tok en hviledag mens pappa og JW dro på siste jaktdagen. De gikk noenlunde samme terrenget vi hadde gått, og fikk 5 fugler. De hadde også kommet over ei ugle som virket skadd, og hverken pappa eller JW hadde sett ugle på så nært hold, så det var nok litt spennende. Ugla virket heller ikke helt trygg å hverken de eller bikkja, som på sin side ikke brydde seg det minste. Fikk også beskjed om at han hadde tatt stand på orrhanen til pappa, noe pappa var storfornøyd med.

Søndag var det et håp om at vi kanskje kunne ta oss en minitur, men alle var så slitne og støle at det ble med en liten sopptur til. Totalt 4 liter tettpakket sopp i melkekartonger ble med oss hjem til Bergen, i lag med 2 ryper.

Fra en kar på jobb fikk jeg anbefalt å prøve noe som heter Red Root Oil, som visstnok skulle virkelig fremheve treverket i stokker. Som sagt så gjort. Jeg kjøpte et helt sett med 3 småflasker, og kjørte gjennom hele behandlingen beskrevet i bruksanvisningen. Det tok nærmere 2 uker, men det var verdt det. Stokken på hagla var litt slitt, da den ikke har fått noe annet enn et lett lag med stokkolje tidliger på året, så den hadde godt av å bli mettet. Og mettet ble den. Tok meg 3 omganger, for den var veldig tørst. Men fader så flott den ble! Har desverre ikke noe før og etter bilder, heller ikke noe fra under behandlingen, mest fordi jeg gjerne skulle hatt 3 hender selv, og bilder ble nedprioritert. Men den er blitt fin, og behandlingen inkluderte også herding, så den er klar til bruk.

Og jeg fikk også brukt den. Som regel har jeg ikke hatt tilgang til hagla, da den har stått i Tromsø, men nå har jeg hentet den hjem til Bergen, og dermed er det litt lettere å kunne trene. Men jeg har funnet noe annet som jeg må ordne litt på. På JW si hagle er det gummi bakpå kolben, på min er det rent treverk, med nettskjæring. Og den sparker hardt og vondt. Så enten må jeg bare bite tennene sammen og skyte gjennom smerten, slik som jeg gjorde på treningen i forrige uke, eller må jeg finne meg noe jeg kan ha bakpå. Tror nok det blir siste mulighet. Men det blir etter jakta, det er bare to dager til vi drar, så det er en smule dårlig tid. Mulig jeg kanskje kan finne noe i en våpenbutikk her i Bergen, det skal jeg kikke etter i morgen. Men til da blir det vondt å skyte mye.

I år som tidligere år ble det hjortejakt i Trøndelag. Ankom natt til lørdag, etter å ha kjørt fra Bergen etter jobb. Vårt "vanlige" soverom var ikke tilgjengelig, så det ble kun jakt fra Ungdomshuset nede i vegen, som vi heller ikka hadde nøkkel til med det samme. Så første jaktnatt ble natt til mandag. Vi så dyr, men de var litt langt unna, og det var i tillegg overskyte, så månen lyste ikke opp ordentlig. Mandagen var det bursdagsfeiring, og jakt om kvelden da og. Kjørte ned i nitiden, og så igjen dyr, men ikke skytemuligheter.

Tirsdags morgen satt JW på post alene, men så ingenting. Det var den eneste dagen det ble jakt om morgenen. Tirsdags kveld så vi en god del dyr, og jeg hadde skytesjangse, men de var veldig urolig, og sto ikke i ro lenge nok til at jeg fikk skutt. Etter hvert kom en bil som skremte de, og det var det. Vi bestemte oss for å prøve noe nytt. Til nå hadde vi kjørt ned til ungdomshuset fra huset, og noen ganger ser vi hjort på de åkrene vi kjører forbi, men de blir selvfølgelig skremt av bilen vår. Så vi tenkte å gå oppover til huset før vi eventuelt kjørte opp. Dette viset seg å være en god idé da vi kom over ei enslig kolle som sto veldig fredelig og beitet. JW signaliserte at hun var min, og jeg fikk lagt meg ned med tofoten som støtte. Perfekte forhold med ekstrem støtte og fullmåne, vi målte lengden etterpå til 80 meter, eneste problemet er at hun ble  litt baklyst, så det var vanskelig å se om hun sto rett eller ikke. Men etter en god stund med småbevegelser fikk jeg endelig sjangse, og slapp skuddet. Hun datt som en sekk, og sparket bare litt med bena. JW bekreftet at hun var nede, og vi gikk fornøyde bort til henne. Etter å ha sett ett inngangssår rett bak bogen var jeg egentlig happy, men da vi snudde henne så vi utgangssåret, som var nesten i midten av dyret, ganske langt opp. Hun spyttet blod, og vi så lungevev på bakken, så hun var definitivt lundeskutt, men nå var spørsmålet om hun var truffet i magesekken. JW fryktet dette, men jeg ble stående og pirke borti henne mens han hentet en bil, og jeg var overbevist om at det ikke var tilfellet. Da vi åpnet henne opp fikk jeg rett. Flaks med skuddet, gått mellom ribben både inn og ut, og sneiet borti ryggraden, men ingen store ødeleggelser.

Utgangssåret var egentlig veldig pent, og jeg fikk igjen bekreftet at den kula jeg bruker er et bra valg. Det var ikke så veldig mye å sammenligne med, men selve hullet er ca på størrelse med en 20 kronersmynt. Veldig flaks da, ingen ben truffet, og alt var egentlig bare fryd og gammen.

Onsdagen var heller ikke en god kveld. Vi så dyr i ungdomshuset, men ingenting ble skutt. Siden det hadde gått så bra dagen før gikk vi igjen opp mot huset uten bil. Her kom vi over tre dyr, og JW sin tur var kommet. Vi kom skikkelig nærme denne gangen, kanskje 30-40 meter, men da JW la seg ned for å skyte kom han for lavt, og da han satte seg opp igjen ble de skremt av lydene og stakk. Dessverre for JW, fint for dyrene.

Vi bestemte oss for å kjøre nedover igjen på fredagsmorgen, så torsdas kveld ble siste mulighet. På forhånd hadde vi ønskaet oss en kalv i tillegg til kolla jeg skjøt, så det var kalv som stod på menyen nå. Ingen av oss var spesielt keen på å sitte så voldsomt lenge, så vi var veldig fornøyd da det kom 4 dyr bare en liten time etter at vi kom oss på post. Først kom 3 dyr, og vi gjenkjente to store dyr og en kalv. Et øyeblikk etter kom enda en kalv, denne plasserte seg mye nærmere, og JW tok skuddet. Denne løp noen få meter før den falt. JW ringte etter traktor mens jeg ryddet opp etter oss i ungdomshuset. Skuddet i kalven satt også høyt og langt bak, men heller ikke denne var vomskutt, heldigvis.

Fredags morgen ble dyrene veiet, og havnet på 67 og 32 kilo. Jeg håper å få laget pølser av en del kjøtt, og vi tenker også å lage sadel av ryggen på kalven. Neste helg skal de skjæres ned, inntil da henger de til mørning i tilhengeren til skytebanen.

 Til info: Vi kom hjem sent mandags kveld, så dette er skrevet tirsdags ettermiddag etter jobb. Til forskjell fra i fjor er alt i en post. Trykk gjerne på kartene for å se de litt større.

 I år som i fjor ble det småviltjakt på Senja. Landet i Tromsø på onsdags formiddag, og ble hentet av pappa på flyplassen. I år skulle også broren min, Petter, være med, for første gang på 3 år. Han kom litt senere enn meg og JW, så vi tre benyttet ventetiden til å handle mat, ammo og drikke. Planen var å hente Petter på flyplassen, så stikke hjemom Kattfjorden og hente våpen, hund og litt mer pikkpakk, og så ta en liten runde på haglebanen på Brensholmen. Men der var det stengt, så vi dro rett til hytta. Her ble det en rask middag, etterfulgt av litt planlegging av morgendagen, deretter rett til sengs.

Torsdag ble første jaktdag, og skulle egentlig bare være en kort dag fordi vi skulle ha en langdag på fredagen. Vi planla å gå opp ved kraftstasjonen i Svartholla, der vi gikk opp i fjor. Men til forskjell fra i fjor gikk vi til venstre ved demningen, mot Mikkelfjellet. Deretter fulgte vi kanten av Mikkelfjellet helt til vi kom til en ur, der vi skilte lag. Petter og JW gikk langs ryggen, mens jeg og pappa fulgte nedre kanten helt til vi møttes ved vannet, der vi tok lunsj. Til da hadde vi bare sett to ryper, helt oppe på fjeltoppen. Nede var det kun storfugl, og vi tok ei røy. Etter lunsj gikk Petter ryggen tilbake, mens vi tre andre gikk enda lengre ned. Like før vi møttes tok pappa ei røy til, og det var alt vi så den dagen. Vel nede på hytta var vi alle rimelig slitne, og det smakte utrolig godt med spareribs på grillen. Etter endt dag hadde vi gått i ca 9 timer.

 Fredagen var som sagt reservert til langtur. Vi startet ved Breitind, og gikk opp trappa der. Deretter gikk vi ned til vatnet. Her oppdaget vi et kul på 10-12  fugler, og jeg, pappa og JW stilte oss opp på linje. Nedtelling, og skyt. Da skuddene var gått lå det 4 fugler igjen på marka. Vel nøyd beveget vi oss videre. På skaret tok vi oss en liten pause, og her skjøt Petter to ryper til med rifla. Ved lunsj hadde antallet steget til 8. FR gikk ned på høykant, og etter 30 min gikk vi videre. Nå var det på tide å tenke på å komme seg tilbake til hytta. Etter mye vandring og klatring kom vi oss endelig ned til stien. Her la Koda seg ned og ville ikke videre før JW boktstavelig talt dro ham med seg. Når vi kom ned til vegen var det enda 30 minutter med gåing på vond asfalt, før vi endelig var tilbake på hytta. Her ble det en veldig rask middag, og leggetid rimelig tidlig. Etter endt dag hadde vi gått ca 13 timer.

Lørdagen ble lite gjort. Jeg og lillesøster Benedicte, som hadde kommet med hurtigbåt på fredagen, dro på handling, og etterpå lånte Petter bilen og dro på andejakt. Han endte opp med totalt 4 ender. Middagen ble grillet biff med godt tilbehør.

Søndagen var det pakking, rydding og støvsuging. Kom tilbake til Tromsø ca 18.00, der vi hentet mamma på flyplassen, og spise likesågodt pizza, ettersom det ikke var mat hjemme i Kattfjorden. Resten av søndagen ble tilbragt i sofaen. Koda fortsatt like stiv og støl, og ble dullet veldig med.

Mandag var det hjemreise, og jeg og JW slapp Petter av på flyplassen på formiddagen, brukte noen timer på ingenting, og tok så flyet hjem til Bergen i 4-tiden. To ryper med hjem i sekken, resten skal brukes  til julemiddag. Rypene er nå nyflådd, og er akkurat lagt i fryseren. Det blir nammis en eller annen middag.