Våknet rundt 7-tiden, fortsatt skumring ute, men stod opp siden jeg skulle lage og spise frokost før jeg gikk i marka. Fikk på meg andre klær, pakket sammen soveplassen min, og kokte vann til en suppe. Kom en bil mens jeg spiste som parkerte litt lengre ned, og to jegere kom ut. De gikk samme vegen som jeg hadde tenkt, så jeg fulgte nøye med på hvor de  gikk i marka. Liten vits i å gå rett etter noen andre. Viste seg at de gikk veldig sakte, og bare en hadde med våpen. Far og sønn, så jeg etterpå, så jeg gikk ganske greit forbi dem og bort til fjellet der jeg egentlig hadde tenkt å jakte. Både rifla og hagla var med denne gangen, siden vi hadde sett en god del fjellrype her i fjor som lettet på langt hold. Fjellrype er lettest med rifle. 
Satte meg ned med kikkerten og studerte fjellet foran meg. Fikk raskt øye på en enslig fugl helt øverst, og etter litt mer leting fant jeg 4 stykker som satt nesten innenfor rekkevidde med rifla. Lot sekken og hagla ligge og snek meg mot de. Havnet på OK avstand, la an, og var ikke helt fornøyd med avstanden likevel. En fjellrype er et lite mål. Krøp litt nærmere, men da ble de skremt og lettet. La merke til hvor de landet, og bestemte meg for å gå etter de. Jeg kunne se utkikkeren sitte oppe i en skrent, og det var den jeg gikk etter. 

Knappe 30 min senere var jeg innenfor skuddhold igjen, og denne gangen var det begrenset hvor nært jeg kunne komme. De satt over meg, så jeg måtte skyte hvis jeg ville ha fugl. Og det ville jeg jo. Av med sekken, knakk hagla og la den pent ved siden av meg. Frem med rifla, la den opp mot stenen jeg satt bak. Kom ikke helt høyt nok, så sekken ble ekstra støtte. Dønn stødig, og etter litt justeringer på sittestillinga var jeg så stødig som jeg kunne få blitt. Slapp skuddet, og 3 fugler lettet og kom mot meg. Hadde jeg reagert raskt nok kunne jeg ha plukket opp hagla og skutt mot de også, men jeg var litt sen. Men 3 fugler betydde at det lå en igjen der oppe, og det var det viktigste. Rifla i sekken, på med den, hagla i handa, og klatre opp for å finne rypa. Fant den nedenfor der den hadde blitt skutt, liggende på rygg med bena mot meg. Den hadde rullet en del høydemeter, men den så fin ut. En fjellrype, nesten helt hvit. Kylling, så sikkert derfor den ikke hadde lettet andre gangen. Kikket ned på der den ble skutt, og beregnet omtrent 100 meter. Godt skudd, og veldig fornøyd med meg selv. Rypa i sekken, og vandret litt videre før jeg tok med en suppepause. 

Etter pausen gikk jeg videre rundt fjelltoppen. Ingen flere fugler sett, men var egentlig godt fornøyd med dagen. Første rypa tatt med rifle, og et godt skudd, så ingenting i vegen for å avslutte dagen. Gikk tilbake til bilen, og endte på nesten 10km på 5 timer. Helt innafor. 

Startet bilen, som umiddelbart sa fra om lite strøm på batteriet. Startet opp varmen og kjørte av gårde. 6km nedoverbakke senere var jeg på over 40%, og nådde ladepunktet uten problemer. Siden det ikke var noe stress blir dette et mulig terreng for fjellrype fremover. Er også hare der, så blir nok besøkt flere ganger.

Det ble for meg tredje året med seljakt, og i år som i fjor var vi hjertelig velkommen i Grunnfjorden for å skyte noen av de mange selene som er der og spiser fisken. Ingen andre i fjorden som jakter sel, så bare hyggelige tilbakemeldinger både i fjor og i år. To seler i år også, er fortsatt litt usikker på vekta men tipper rundt 80kg på selen til høyre på bildet og rundt 50kg på selen til venstre. Partering i garasjen hjemme i Kattfjorden, gikk noen timer på å få ut ca 15kg kjøtt fra de to selene. En del biffer pluss hjertet til min sel ble med meg tilbake til Bergen, og Allan tok med seg nesten 9kg selkjøtt hjem til sin familie.
​
Dykket etter selene i år også, men husket i år på å filme under vann, samt å dykke med klokke slik at jeg har dykkedata. Blant annet dybde, som var på 2m. Ikke ille å dykke etter sel når den ble spottet fra båten og alt jeg trengte var å feste kroken og gi andre enden av tauet til de i jolla. Måtte kjøpe ny krok i år også, glemte den gamle i Kattfjorden og kom på det da vi var en time unna. Glemmesak å snu, så vi kjøpte en stor krok med 5m tau, som var en mye bedre løsning enn høtten vi brukte i fjor. Merkbart skarpere krok; gled lett gjennom skinnet i munnen slik at jeg slapp å plages med å feste kroken under vann. 

Etter at selen var skutt og tatt vare på var det på tide å komme seg på småviltjakt. Dagen etter, lørdag, dro vi til hytta vår på Senja. Første ferga ble tatt, og planen var å komme seg rett på jakt etter å ha lempet av mamma og bagasje på hytta. Som sagt så gjort. Kjørte til Lysvatnet med plan om å ta en kort tur langs foten av Mikkelfjellet. Allan hadde sagt at han hadde litt vondt i ryggen, så vi startet forholdsvis pent i det vi karakteriserte som lett terreng. Omtrent halvveis sa ryggen til Allan stopp, men ettersom han er sta nektet han å gi opp, og kavet seg videre. Det ble til at jeg og pappa jaktet mens Allan gikk sakte tilbake mot bilen. Vi møttes der til en kort pause før vi kjørte tilbake til hytta med en rype skutt av pappa i sekken. 

Neste morgen hadde Allan såpass vondt at han mente det kanskje var best å få det sjekket ut. Lurte på å ta ferga tilbake til Kattfjorden, men siden det ikke er mulig uten bil ble det raskt erstattet med mulig hurtigbåt inn til Tromsø. Mamma tok ansvar og sendte meg og pappa på jakt etter å ha sagt at hun skulle ordne med Allan og styre showet der. Litt småskeptiske dro vi på jakt. Ytterlige en rype den dagen, den også skutt av pappa, og ble oppdatert på situasjonen med Allan da vi kom tilbake på hytta. Han hadde blitt hentet med sykebil, og hadde ikke klart å gå ned fra hytta til vegen selv. Inn til legevakta på Finnsnes, som ikke hadde helt klart å finne ut feilen, men proppet ham full av smertestillende og sendt ham på hurtigbåten til Tromsø fra Finnsnes. Uten bagasje, siden den lå igjen på hytta. Ble i hui og hast bestemt at jeg skulle ta tidligste ferga dagen etterpå meg bagasjen, siden Allan booket om flyet og fløy tilbake til Bergen neste dag. En hel saga bare der, men endte heldigvis med at Allan kom seg velberget hjem til Bergen med sin egen bagasje, og jeg tok meg med selkjøttet hans når jeg dro nedover i slutten av uka.

Etter at Allan var dratt hadde vi fortsatt flere jaktdager igjen å fylle, og vi sparte ikke på energibruken. Mandagen ble avkortet siden jeg var på kjøring store deler av dagen. Det kjipe med ferga utenfor sommerferietiden er at den går bare teite tider. Så jeg kunne ta tidligferga tilbake til Tromsø, men neste ferge går ikke fra Tromsø før 15.00. Dermed kjørte jeg rundt, omtrent 2,5 timer fra Tromsø tilbake til hytta på Senja. Var tilbake rundt 15.00, og skiftet raskt før det bar rett i marka. Enda en kort dag, ble bare halvannen time. Helt nytt terreng, men første fuglen fløy opp etter under 20 min, og nok en gang rype i sekken, denne gangen skutt av meg. 

Tirsdagen ble dermed bestemt at skulle være skikkelig langdag. 13km og 7 timer senere var vi godt kjørt alle sammen, og selv om planen hadde vært å jakte på fjellet hver dag var det enighet om at en litt enklere dag ikke var dumt. Onsdagen måtte vi en snartur tilbake til Kattfjorden da foreldrene mine leier ut rom via AirBNB, og de skulle få gjester den kvelden. Vi ble også enige om å besøke lillesøster, hennes samboer og det nyeste tilskuddet til familien med det samme vi var i Tromsø, for så å kjøre rundt samme kveld, sove på hytta og ha en full dag på fjellet på torsdagen. Da vi kom tilbake på hytta på tirsdags ettermiddag kjentes denne planen om en litt kortere dag veldig behagelig ut, og da vi så tilstanden både på oss selv og på hunden lanserte jeg forslag om jakt på havet med rifle siden den nå en gang var med. Pappa enig, og hunden Copper virket som om han også var godt fornøyd med en hviledag. Tror omtrent ikke han rørte på seg hele den kvelden.

Dermed hev vi rifla og pappa sin hagle pluss oss selv og en kikkert i bilen onsdags morgen. Det var akkurat blitt 1. oktober og skarv var lov til å skyte, så det var en mulighet, i tillegg til and som vi egentlig var på jakt etter. Kjørte fra hytta og helt inn til Gibostad. På vegen kjørte vi forbi flere muligheter for and, men alle lettet før jeg kom nær nok. Problemet med den frie jakta på hav er at jeg må helt ned i fjæra før det er lov til å skyte, og det er veldig ofte ikke godt dekke, slik at ender blir støkket og flyr av  gårde før jeg kommer nær nok. Tok noen forsøk før jeg endelig fant et sted der det var høyt gress og planter helt ned til fjæra, og jeg kunne krype usett ned i tangen. Skjøt etter en siland, som både jeg og pappa er sikker på at jeg traff. Så treffet, men ingen siland var å finne der den ble skutt. Kunne heller ikke se blod, så det er mulig det var helbom. Snudde og kjørte tilbake mot hytta, fortsatt med øynene mot havet.

​På vegen mot Gibostad hadde vi sett et skjær der det satt en del skarv. Vi sa til hverandre at hvis de sitter der fortsatt når vi kjører andre vegen så tar jeg en skarv. De satt der fortsatt, så pappa slapp meg av litt før slik at jeg kunne snike meg usett mot skjæret, og kjørte deretter litt videre for å holde et øye med skjæret. Jeg hadde på meg vanntett bukse og skulle uansett rett tilbake til hytta, så jeg kunne i verste fall vasse til livet eller høyere. Siden jeg begynte å dykke er jeg blitt mer glad i vannet, og tåler det selv om det er kaldt, så jeg mente jeg skulle klare å vasse ut til skjæret skulle det være nødvendig. Måtte uansett vasse over til et godt skytested, glad for at det da var fjære, ellers hadde jeg blitt skikkelig våt. Etter å ha funnet meg en fin stilling lå jeg et minutt og studerte skarvene, og endte til slutt på en ungfugl helt nederst på skjæret. Han var en av de få som satt alene. Skudd smalt, skarv i vannet på buken krafsende. Tydelig hardt skadd, men med silanda friskt i minnet slapp jeg et skudd til. Fullstendig livløs etter det, og reiste meg deretter opp. Satte fra meg rifla og telefonen på land i lag med hagla til pappa  før vi kravlet oss ut i tangen mellom skjærene. Jeg var allerede i gjennomvåte sko, og passe gira etter skuddet var det ingenting som kunne stoppe meg fra å hente skarven min som lå i vannet. Av med genseren og vasset til skrittet, men fikk hentet byttet mitt. Godt fornøyd med skudd på skarv på nesten 100m. Viste seg i etterkant at første skuddet var dødelig, så full pott der. Den kula og ladningen blir også med videre, en fantastisk ladning for småvilt. Minimalt skade, selv rett gjennom brystfileten. Pent lite hull, og det var det. To fine skarvemiddager til meg som blir fortært på et senere tidspunkt.